Babesiose: Svar på Mysterud og Laanes utfordring

Babesiose: Svar på Mysterud og Laanes utfordring

Først «så» de to pensjonerte professorene Borrelia i blodet til pasienter. Nå «ser» de også Babesia. Kan vi tro på dem denne gangen?

Først «så» de to pensjonerte professorene Borrelia i blodet til pasienter. Nå «ser» de også Babesia. Kan vi tro på dem denne gangen?

To pensjonerte biologiprofessorer med base på Universitetet i Oslo laget i 2013 stort oppstyr da de først i magasinet Apollon og deretter i flere dagsaviser (som her og her) og i Lars Monsens TV-programmer hevdet å ha utviklet en ny, svært treffsikker mikroskopimetode for å påvise bakterien Borrelia i blodet til pasienter med langvarige plager. Senere viste det seg at forskningen var uredelig, og den ble umiddelbart stoppet etter en knusende dom der Helsetilsynet slo fast at forskningen manglet etisk godkjenning, var ulovlig organisert, manglet samtykke fra pasientene og hadde brutt taushetsplikten.

Borrelia var ikke det eneste Ivar Mysterud og Morten Laane (heretter: M&L) lette etter. Hos én pasient diagnostiserte de ikke mindre seks ulike infeksjoner, herunder infeksjon med «ukjent parasitt, langstrakt oval form, tykkest litt utenfor midtpunktet («torpedo- eller bombe-liknende»)».

Nytt intervju med Mysterud og Laane

Jeg har tidligere en rekke ganger kritisert virksomheten til M&L (for eksempel her og her), og jeg sto også bak én av bekymringsmeldingene til Helsetilsynet; en bekymring som altså viste seg å være svært velbegrunnet. Nå har de to avlagt meg en visitt i det alternativmedisinske bladet med det sterkt misvisende navnet «Helsemagasinet vitenskap og fornuft» der de over åtte sider blir ukritisk intervjuet av Iver Mysterud, Ivar Mysteruds sønn. (Bare den engelske versjonen av intervjuene er på Internett, her og her.)

Her gjentar de i sitt forsvar to viktige misforståelser: For det første tolker de kritikken av dem som en del av en større kamp mellom leger og biologer. For det andre tolker de kritikken som en generell kritikk av mikroskopi som metode i medisinsk mikrobiologi. Tittelen på intervjuet med Laane er: «Er mikroskopering farlig eller umoralsk?» Tidligere har han klaget slik: «Alle kan gjøre det [mikroskopere], men de vil ikke. Forskningen er sånn nå at alt som ikke er tilknyttet moderne biokjemiske teknikker og påvisning av DNA i blodet blir sett på som gammeldags.»

De tror altså at motstanden mot deres virksomhet bunner i legers motstand mot biologer som benytter gammeldags mikroskopi og ikke moderne genteknologiske metoder. Dermed avslører M&L at de faktisk ikke har forstått kritikken. La meg derfor gjenta: Mange er kritiske til deres virksomhet fordi de ikke følger helseforskningsloven, fordi de virker lite opptatt av å validere sine metoder, fordi de diagnostiserer pasienter uten kvalitetssikring, og fordi de løper til massemediene med påståtte sensasjoner uten godt grunnlag. Det er uvesentlig at de to ikke er leger og at de benytter mikroskopi. Mange yrkesgrupper, også naturvitere, bidrar til framskritt i medisinen, og mikroskopet er fortsatt et svært viktig verktøy i medisinsk mikrobiologi.

Mye tyder også på at de to ikke forstår og tar inn over seg alvoret i den offentlige kritikken og i Helsetilsynets dom.

Mye tyder også på at de to ikke forstår og tar inn over seg alvoret i den offentlige kritikken og i Helsetilsynets dom. I Apollon avfeide de kritikken med tilslørende, nesten løgnaktige, kommentarer. Overfor NRK hevdet Laane: «Vi har fulgt normal prosedyre, og tror at feilen har oppstått høyere oppover i systemet under saksbehandlingen. Det har blitt et brudd fordi papirene ikke har vært i orden, vi trodde de var det – men det var de da øyensynlig ikke.»

I det nye intervjuet snakker Mysterud bare om «dårlig formelt søknadsarbeid» og at «søknaden [om etisk godkjenning] manglet viktige formuleringer» fordi man ikke hadde søkt om etisk godkjenning til mikroskopering av pasientprøvene. Ikke ett ord om manglende samtykke, manglende overholdelse av taushetsplikten og ulovlig organisering av prosjektet.

Videre i intervjuet kommer det fram at M&L føler seg forfulgt, misforstått og fortiet. Som begrunnelse viser de blant annet til at massemediene har neglisjert deres artikkel i tidsskriftet Biolog der de hevder å ha påvist parasitten Babesia i blodet til pasienter med mistenkt borreliose. Jeg tror forklaringen er enklere: Etter Helsetilsynets dom over deres borreliadiagnostikk er det ganske naturlig at massemediene nå møter deres nye «funn» med en helt annen skepsis.

Utfordringen til Aavitsland

M&L hevder så – i kjent stil – at den mikroskopiske metoden for påvisning av Babesia ikke kan «dras i tvil» og fortsetter: «Det antar vi er grunnen til at Epidemiolog X [Preben Aavitsland] aldri med ett ord har våget å kritisere vår artikkel om påvisning av Babesia.»

Oi, dette var en utfordring.

Oi, dette var en utfordring. Jeg hadde ikke sett artikkelen de refererte til, og den er ikke på nettet. Jeg sendte derfor et e-brev til én av dem og lovet at jeg offentlig skulle kritisere artikkelen dersom jeg kunne få en kopi. Det fikk jeg. Min kritikk følger nedenfor, men først noen linjer om babesiose.

Babesiose er en sykdom som skyldes infeksjon med Babesia-parasitten (en slektning av malariaparasitten Plasmodium) etter smitte ved flåttbitt. Parasitten holder til i de røde blodcellene og kan ødelegge disse, noe som kan gi anemi. De aller fleste pasientene merker ingenting eller lite til infeksjonen, men noen, særlig personer uten milt eller med svekket immunforsvar, kan oppleve feber, utmatthethet og verk i kroppen, som ved influensa.

Aavitsland svarer

Artikkelen «Babesia, vanlig hos antatte borreliosepasienter?» i Norsk biologforenings tidsskrift Biolog nr. 2 i 2013 er en kort artikkel på 531 ord og en tabell og en figur. Tabellen viser en oppskrift for å lage et blodutstryk for mikroskopering. Figuren viser ni mikrofotografier som skal være Babesia i blod. (Selv om det ikke framgår, antar jeg at forfatterne selv har tatt disse bildene, og at blodet er fra deres egne pasienter.) Artikkelen inneholder så noen linjer om parasitten Babesia og de sykdommer den kan gi, og det nevnes at sykdommen babesiose sjelden påvises hos mennesker i Norge. Deretter følger en beskrivelse av den ordinære metoden for å påvise parasitten i blod ved mikroskopi. Til slutt kommer følgende nye «funn»:

«Hos åtte tilfeldige personer som hadde henvendt seg med mistanke om borreliose ble det med sikkerhet påvist Babesia hos sju av dem. Vi tillater oss å bemerke at dette er påfallende.»

Akkurat der er jeg enig med de to forfatterne: Dette er påfallende.

Akkurat der er jeg enig med de to forfatterne. Dette er påfallende. Om det stemmer, og om «funnene» har noe med pasientenes plager å gjøre, er imidlertid umulig å avgjøre utifra denne artikkelen.

Mitt første kritiske punkt er: Artikkelen er mer en kronikk enn en vitenskapelig artikkel. Den ville aldri kunne blitt publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Den mangler obligatoriske elementer som beskrivelse av pasientene (kjønn, alder, sykehistorie, symptomer, tegn), kritisk drøfting av egen metode og diskusjon av funnene. Dette gjør det umulig å vurdere om «funnet» er riktig, og om dette «funnet» i det hele tatt har noe med pasientenes plager å gjøre. (Ellers er det verdt å merke seg at den ene forfatteren er redaksjonsmedlem i Biolog.)

Mitt andre kritiske punkt: Artikkelen opplyser ikke om etiske forhold og godkjenninger, noe som er obligatorisk ved slike studier. Har pasientene samtykket? Foreligger det godkjenning fra Regional komite for medisinsk forskningsetikk? Dette er nødvendige spørsmål gitt forfatternes mørke historie på dette området.

Forfatterne viser påfallende lite interesse for å følge opp og bekrefte eller avsanne sitt «påfallende» funn.

Mitt tredje kritiske punkt: Forfatterne viser påfallende lite interesse for å følge opp og bekrefte eller avsanne sitt «påfallende» funn. Av eget initiativ burde de jo ha gått videre med et utvidet forskningsprosjekt for å validere sine funn. Er pasientene positive også med andre metoder for påvisning av Babesia? Er pasienter uten symptomer også positive ved mikroskopi? Hva med pasienter som er negative ved mikroskopi; er de negative eller positive ved andre metoder? (I stedet har nå Folkehelseinstituttet tatt ansvar og i et større forskningsprosjekt bedt M&L mikroskopere blodet til både syke og friske frivillige. Samme blod blir også undersøkt med andre metoder ved tre andre laboratorier.) Den samme mangelen på faglig nysgjerrighet viste de i debatten om borreliose. Da var svaret på kritikken om manglende validering: «Det tar mye tid, og vi kan ikke begynne å sende friske folk til fastlegen for å ta blodprøver.»

Mitt fjerde kritiske punkt: De to forfatternes viser hårreisende mangel på ydmykhet om sine evner ved mikroskopet. At de kan ha tatt feil, er ikke en gang nevnt som en fjern mulighet i artikkelen. Dette er ikke nytt. I debatten om borreliose presterte de å uttale: «Når vi ser noe, så tror vi på det. Det er merkelig at ikke andre ser det vi ser.» I sykehus drives mikrobiologisk diagnostikk med mikroskop av leger med 5-7 års spesialistutdanning i medisinsk mikrobiologi eller infeksjonsmedisin. Ofte brukes doble mikroskoper der to personer vurderer samme prøve. Man er varsomme fordi man vet at ved undersøkelse av såkalt tykt og tynt blodutstryk kan det forekomme artefakter (blant annet rester av døde blodplater) som kan se ut som parasitter. Bildene som M&L gjengir i artikkelen har dårlig kvalitet og er langtfra så tydelige som referansebilder av Babesia. Det bør mane til forsiktighet i tolkningen.

Konklusjon

Samlet sett bringer ikke artikkelen i Biolog oss videre.

Det kan være at de sju pasientene har Babesia i blodet, og det kan være at dette har noe med deres plager å gjøre, men alt dette er umulig å avgjøre for en kritisk gransker bare på grunnlag av artikkelen.

Det kan være at de sju pasientene har Babesia i blodet, og det kan være at dette har noe med deres plager å gjøre, men alt dette er umulig å avgjøre for en kritisk gransker bare på grunnlag av artikkelen. M&L hadde gjort seg selv, pasientene og oss andre en tjeneste om de bestemte seg for først å gjøre skikkelig forskning og publisere denne som ordentlige vitenskapelige artikler. Når – eller snarere hvis – de kommer så langt, kan de løpe til massemediene med sine funn.

(Publisert på Nye meninger 18.2.2015.)

(Bildet er en faksimile fra tidsskriftet Biolog nr 2, 2013.)

 

Oppdatering 5.3.2015: Folkehelseinstituttet har i dag publisert konklusjonene av den blindede studien av Mysterud og Laanes mikroskopiering for Borrelia og Babesia:

«I en blindet studie ble det undersøkt blod fra en pasientgruppe med borreliose-lignende plager, som tidligere har fått påvist Borrelia og/eller Babesia ved mikroskopi, og blod fra en kontrollgruppe av friske personer. Laane og Mysterud ved Universitet i Oslo, utførte mikroskopi og fire mikrobiologiske laboratorier i Norge og utlandet utførte påvisning av Borrelia og Babesia med PCR-metode (DNA påvisning).

Det ble ved mikroskopi påvist flere Borrelia- og Babesia-lignende strukturer i blod fra friske enn i blod fra pasienter. Alle pasientprøver som var positive for Borrelia og/eller Babesia var negative med PCR-metode, noe som tyder på at det man ser i mikroskopet ikke er Borrelia eller Babesia.»

 

Oppdatering 4.3.2016: En vitenskapelig artikkel om den blindede studien av Mysterud og Laanes mikroskopiering for Borrelia og Babesia er nå publisert i tidsskriftet Infectious Diseases. Her kommer det fram at Mysterud og Laane kunne «se» Borrelia eller Babesia hos 85 % av friske personer og hos 66 % av de syke personene, men at funnene ikke ble ferifisert med andre metoder. Sammendraget av artikkelen lyder slik:

Background: A modified microscopy protocol (the LM-method) was used to demonstrate what was interpreted as Borrelia spirochetes and later also Babesia sp., in peripheral blood from patients. The method gained much publicity, but was not validated prior to publication, which became the purpose of this study using appropriate scientific methodology, including a control group.

Methods: Blood from 21 patients previously interpreted as positive for Borrelia and/or Babesia infection by the LM-method and 41 healthy controls without known history of tick bite were collected, blinded and analysed for these pathogens by microscopy in two laboratories by the LM-method and conventional method, respectively, by PCR methods in five laboratories and by serology in one laboratory.

Results: Microscopy by the LM-method identified structures claimed to be Borrelia- and/or Babesia in 66% of the blood samples of the patient group and in 85% in the healthy control group. Microscopy by the conventional method for Babesia only did not identify Babesia in any samples. PCR analysis detected Borrelia DNA in one sample of the patient group and in eight samples of the control group; whereas Babesia DNA was not detected in any of the blood samples using molecular methods.

Conclusions: The structures interpreted as Borrelia and Babesia by the LM-method could not be verified by PCR. The method was, thus, falsified. This study underlines the importance of doing proper test validation before new or modified assays are introduced.

Dermed kan vi regne med at ingen lenger vil bruke tid på Mysterud og Laanes mikroskopiering. Om de selv innser sine feil, er mer tvilsomt.

 

Les også:

«Biologi på roterommet»

«Monsen og pseudoborreliosen»

«En alternativmesse om flått»

«Opprydding etter uetisk flåttforskning»

«Monsen, hundene og flåtten»

«Bekymringsmelding om «Norsk Borreliose Senter»»

«Reisende i mirakelkurer»

«En epidemi av borreliose»

«Flåtten, Monsen og Luneng»

«Smitte med «kronisk borreliose» på Internett»

Del denne artikkelen