Hvor skal havna havne?

Planene for ny storhavn i Topdalsfjorden dreier seg om penger. Mange penger. Og om støy.

Like før fristens utløp forrige tirsdag raste det inn protester mot planen om en stor utvidelse av havnevirksomheten i Vige og Kongsgårdbukta. Beboerne langs begge sider av fjorden frykter mer støy, tap av friluftsområder og økte utslipp til luft og sjø.

Det er økonomien, dummen! Dette var Bill Clintons huskelapp da han vant presidentvalget i 1992, og det bør være startpunktet også her.

Det er økonomien, dummen!

Kristiansand kommune har plassert havneeiendommene og havnedriften i sitt selskap Kristiansand Havn KF. Selskapet omsetter for rundt 100 millioner kroner årlig og har en gjeld på nær 500 millioner kroner. Kommunen hefter for denne gjelda og er derfor interessert i at selskapet har sunn økonomi. Rask flytting til Vige-Kongsgård er viktig for havnas økonomi på tre måter.

For det første kan flyttingen sikre selskapet økte inntekter, særlig fra containerterminalen. Flyttingen gir nemlig mye større plass i havna. Dermed kan flere og større skip legge til slik at havna kan realisere sin visjon om å bli «transportknutepunkt for det sørlige Norge». Konkurransen er beinhard med Risavika i Sola og med havnene lenger øst (Larvik, Drammen, Borg og Moss). Kristiansand har allerede fordelen av å være den nærmeste norske havna for trafikk fra Østersjøen, Kontinentet og Storbritannia. I tillegg er det gode farleder inn til havna.

Flytting til KMV-tomta og Kolsdalsbukta antas å være et dyrere alternativ selv om man der har fordelen av jernbane til godsterminalen på Langemyr. De to milliardene det vil koste å få jernbanen til Kongsgård bekymrer nok kommunen mindre, for denne kostnaden må eventuelt staten ta.

For det andre kan selskapet selge de fraflyttede havneområdene mellom Caledonien og Lagmannsholmen til eiendomsutviklere, slik man allerede har gjort med Silokaia. Det kan bety iallfall et par hundre millioner kroner i kassa.

For det tredje kan det være viktig å få etablert den mest støyende delen av havnevirksomheten i Kongsgårdsbukta før den store boligutbyggingen på Marvikssletta. Da må nemlig utbyggerne der ta hensyn til støyen fra havna i plasseringen og utformingen av boligene. Kostnaden må boligkjøperne ta. Hadde Marvikssletta allerede vært ferdig utbygd, måtte utbyggerne av havna bekostet tiltak som hadde skjermet Marvikssletta mot støy.

Flytting av havna er altså en økonomisk fordel for kommunen som eier av Kristiansand Havn KF. Og avgjørelsen om flytting tas av, nettopp, kommunen. Kommunestyret er reguleringsmyndighet for en sak som har potensielt stor betydning for kommunebudsjettet. Her skiller denne planen seg fra de fleste andre reguleringsplaner.

Kommunestyret er reguleringsmyndighet for en sak som har potensielt stor betydning for kommunebudsjettet.

Støy, altså lydforurensing, er en viktig bekymring for de fleste som bor eller arbeider nær havner. Utfordringene forsterkes av at ei moderne havn har drift alle timer og alle døgn. Skipene vil raskt inn og raskt ut, for tid er penger.

I Sola er det vedvarende diskusjon om og klager over støy ved den nye havna i Risavika. Eieren har måttet etablere kontinuerlige støymålinger og en egen støytelefon for misfornøyde naboer. Til havnene i Grenland, Larvik, Moss og Oslo kommer stadig klager på støy. Det er derfor naturlig at beboere langs Topdalsfjorden er bekymret for en enorm, døgnåpen støykilde i nabolaget. Og da har vi ikke telt med de 5000 innbyggerne som etter hvert skal flytte inn på Marvikssletta.

Støy kan påvirke helsa. Derfor har Klima- og miljødepartementet laget retningslinjer som skal veilede myndighetene i planlegging av støykilder. Støybildet skal utredes før etableringen. Smarte ingeniører forsøker derfor å anslå hva støybildet vil bli. De mater datamaskinen med topografiske kart og informasjon om skipstrafikk, typer last og støymålinger fra vanlige aktiviteter i andre havner. Fra før har man kunnskap om hvordan lyd spres. Ut av maskinen kommer kart som viser antatte lydtrykksnivåer i områdene rundt havna.

Det er ikke mulig å få med alle faktorer som påvirker støybildet. Meteorolog Tarjei Breiteig (Fvn 26/9) har pekt på at værforhold så nær fjorden kan forsterke lydbildet. Dessuten kan mange forhold endre seg underveis. Det betyr at det virkelige støybildet først er klart når havna er på plass og driften i gang.

For Kongsgård-Vige viser utredningene (ja, det finnes flere som er til dels motstridende) at støyen fra havna vil bli rundt de veiledende grenseverdiene. Slår dette til, vil mange oppfatte støyen som plagsom, og noen vil trolig også få helseplager. Det er grunn til å frykte en «evig konflikt» mellom tusener av beboere på Sømslandet, Kongsgård, Vige og Marvikssletta på den ene siden og Kristiansand Havn KF på den andre. Mange beboere vil aldri bli fornøyd med støynivået mens selskapet aldri vil bli fornøyd med restriksjonene på havnedriften. Konflikten vil blusse opp med ny styrke hver gang havna skal utvides sørover, først til Torsvika og så til Marviksbukta.

Mange beboere vil aldri bli fornøyd med støynivået mens selskapet aldri vil bli fornøyd med restriksjonene på havnedriften.

Den mulige flyttingen av havna er den største byutviklingssaken i Kristiansand på flere tiår. Kommunens dobbeltrolle, som reguleringsmyndighet og økonomisk interessent, bør sammen med støyutfordringene mane til stor varsomhet. Førsteamanuensis Jørn Cruickshank ved UiA (Fvn 1/10) har pekt på at saken er et typisk «vrient problem» der det trengs bedre samarbeid mellom kommunen og innbyggerne. Alle protestene så langt taler for at kommunen tar et skritt tilbake og får hjelp til å skape en bedre samtale med byens innbyggere om hvor havna skal havne.

(Publisert som kommentar i Fædrelandsvennen 20. oktober 2017.)

Forfatteren er professor ved Universitetet i Oslo, overlege ved Folkehelseinstituttet og kommuneoverlege i Arendal. Artikkelen står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis synet til hans arbeidsgivere.