Abort og Clemets svært upassende «angrefrist»

Med den hårreisende bruken av ordet angrefrist om grensa for selvbestemt abort etterlater Kristin Clemet et inntrykk av kvinner som uansvarlige.

Kristin Clemet er (Aftenposten 6. oktober) overrasket over at antallet svangerskapsavbrudd er høyt siden folk flest vet «hvordan de kan unngå» svangerskap: «Og hvis de likevel blir gravide, har de en angrefrist på 12 uker.» Argumentet og den svært upassende betegnelsen angrefrist etterlater et inntrykk av kvinner som uansvarlige.

De tretten tusen kvinnene som avbrøt et svangerskap i fjor, ble ikke gravide med vilje og deretter angret. De aller fleste av dem ble uplanlagt gravide etter prevensjonssvikt og ønsket ikke barn nå. Det er min erfaring etter møter med slike kvinner gjennom tjue år ved Klinikk for seksuell opplysning (nå Sex og samfunn).

Det er nemlig vanskeligere å unngå svangerskap enn Clemet gir inntrykk av. Blant seksuelt aktive kvinner som benytter kondom som eneste prevensjonsmiddel, vil 5-20 % bli gravide i løpet av et år. For p-piller er andelen 0,3-9 %.

Likevel fører bare 0,08 % av eggløsninger* blant norske kvinner til et svangerskap som må avbrytes. Det vitner om ansvarsfulle holdninger blant norske kvinner, og om at selvbestemt abort er en viktig nødløsning.

*13 000 avbrutte svangerskap blant 1,2 millioner kvinner med tretten årlige eggløsninger hver

(Publisert som debattinnlegg på aftenposten.no 11. oktober 2018.)