Prosjektet Quadrum på Jernbanetomta ser ut til å bli en mye mindre berikelse for byens innbyggere enn det kunne blitt.
Ved Jernbanetomta i Kristiansand ligger det mest sentrale trafikknutepunktet sør for Oslo. Her møtes E18 fra Oslo, E39 fra Stavanger, Riksvei 12 fra Setesdalen, ferjene fra Hirtshals, togene fra Oslo (og Vennesla) og fra Stavanger (og Nodeland), fjernbusser fra Stavanger, Haukeli og Oslo, regionbusser fra hele Sørlandet, lokalbussene i Kristiansand, flybussen til Kjevik og sykkelrutene fra vest og nord for sentrum.
Mulighetene på tomta var enorme
Mulighetene på tomta var enorme. Det var byens mest attraktive tomt og den er større enn et vanlig kvartal i byen. Tomta var elendig utnyttet med bare noen nedslitte kontorbygg og lagerbygg, et brakkehotell og mange parkeringsplasser; alt kunne fjernes.
Det var derfor velkomment at eieren av tomta, det statlige selskapet Bane NOR Eiendom, ville utvikle området. Ferdigstillingen av planene for E18 og E39 gjennom nytt kryss på Gartnerløkka gjorde det mulig å gå videre med utbyggingen av Jernbanetomta.
Bane Nor Eiendom lanserte prosjektet Quadrum med urealistisk vakre tegninger med nesten gjennomsiktige hus, fortellingen om at den folkekjære billedkunstneren Kjell Nupen hadde bidratt med skisser og sammenlikninger med den stilige bygningsrekka Barcode ved Oslo S. I omtalen het det: «Som arkitektur skal Quadrum representere noe nytt og friskt, samtidig som det tilpasser seg Kristiansands struktur og skala. Quadrum skal ikke bare bli et sted der det er hyggelig å være, godt å arbeide og spennende å komme til.»
Bystyret lot seg dupere.
Bystyret lot seg dupere.
Bak det heile lå selvfølgelig utbyggerens ønske om flest mulige og billigst mulige kvadratmetere med kontorer for utleie slik at fortjenesten kunne bli størst mulig. Her gjaldt det å selge inn over 40 000 kvadratmetere i fem enorme kontorbygg som skulle bli betydelig høyere enn det som er normen i Kvadraturen. Vi må regne med at hovedmålet var å gjøre de innvendige lokalene best mulig for leietakerne, mens hensynet til byens utseende var sekundært og mest en utgiftspost.
Resultatet når tre av fem bygg er så godt som ferdige, er lite lovende. Bortsett fra det skrånende taket (som ødelegges av en enorm kasse på toppen) likner disse byggene helt vanlige kontorbygg. Assosiasjonen går på ingen måte til Barcode, men til kontorlandsbyene på Lysaker, Skøyen og Helsfyr i Oslo. Byggene består av glassvinduer og grå aluminiumsplater i symmetriske rekker uten noe variasjon. Nitrist og kaldt. Byggene er veldig høye, og det vil merkes enda bedre når Vesterbroa rives og trafikken legges på bakkeplan. De to neste byggene skal bli enda høyere – opptil 16 etasjer – for å få plass til 20 000 kvadratmeter til. Ikke akkurat tilpasning til «Kristiansands struktur og skala».
Her kan det bli steindødt om kvelden, sånn det gjerne er i kontorlandsbyer.
Det kan se ut til at Jernbanetomta vil forbli et område der man beveger seg bare dersom man har arbeidsplassen sin der eller har et ærend der. Her kan det bli steindødt om kvelden, sånn det gjerne er i kontorlandsbyer. Folk vil ikke ha noen grunn til å bevege seg dit.
Det er leit, for mulighetene til å skape noe fint for byen var jo der. Man kunne ha kastet et blikk over havnebassenget til Kanalbyen der man har klart å bygge store bygningsmasser, men med vakre, varierte fasader – i tre, murstein, aluminium og stål – som er interessante å se på. Der har man smug og passasjer og noen åpne plasser.
Eller man kunne sett til den fantastiske og prisbelønte Nygaardsplassen i Fredrikstad. Eller til Domus Juridica i Oslo. Eller til vårt eget Universitetet i Agder.
Man burde fått plass til noen små virksomheter på bakkeplan: et sykkelverksted, en jernbanepub, en restaurant med uteservering, et renseri og en aviskiosk. Et hotell og en del leiligheter burde også vært inkludert. Noen brosteinsbelagte smug og torg kunne gjort det interessant å være her også for dem som ikke skal jobbe der.
I stedet får vi nå en kontorlandsby uten tydelig kontakt med resten av Kvadraturen.
Høyden kunne vært seks-sju etasjer som i de nærmeste kvartalene. De to nærmeste kvartalene skal jo fornyes, og man burde knyttet an til disse for å styrke kommunikasjonen med tanke på å revitalisere øvre del av Markens. Kanskje man til og med kunne inspirert eierne av det grusomme Coop-bygget til endelig å få revet bygget og satt opp noe penere her og på parkeringsplassen ved siden av. I stedet får vi nå en kontorlandsby uten tydelig kontakt med resten av Kvadraturen.
Kanskje er det tidlig å felle den endelige dommen over Quadrum. Jeg vil imidlertid konkludere allerede nå at dette ser veldig lite lovende ut for andre enn Bane NOR Eiendom og leietakerne. Byen har fått en kontorlandsby på byens mest attraktive tomt. Quadrum kunne kanskje ha egnet seg for Timenesbakken ved Sørlandsparken, men ikke rett ved byens historiske sentrum.
For bystyret bør lærdommen av denne saken være at man stiller strengere krav til utbyggere og sterkere fremmer hensynet til byens innbyggere. Det trengs når Lagmannsholmen en gang skal utvikles så ikke det området også blir en kontorlandsby i glass og aluminium.
(Publisert i Fædrelandsvennen 26.1.2023. Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.)