Klokka 17.25 den 22. juli fikk operasjonslederen på politistasjonen på Hønefoss første telefon om at en mann i politiuniform skjøt mennesker på Utøya. Fire minutter senere ringte også Eskild Pedersen, som lå på dørken på MS Thorbjørn. På stasjonen var det seks ledige politifolk.
Politiets respons kunne vært: De seks politifolkene kunne ha røsket med seg våpen, kastet seg i bilene og kjørt alt hva bilene tålte de 19,5 kilometerne til fergeleiet i Utvika. Imens kunne Pedersen ha fått beskjed om å holde MS Thorbjørn klar nær fergeleiet. Politifolkene kunne kastet seg om bord i MS Thorbjørn, tatt på verneutstyret og ladet våpnene, seilt umiddelbart til Utøya, løpt i land og oppsøkt drapsmannen og stoppet ham, om nødvendig med kuler. Det kunne de ha klart før klokka var 18.00.
Hvorfor politiets respons ikke ble slik, men i stedet ble så forsinket at klokka skulle bli 18.33 og mange flere ungdommer være drept før drapsmannen ble stoppet, håper jeg at 22.-julikommisjonen skal forklare.
Et viktig tema må bli beredskapstroppen Deltas rolle. Beslutningen om å involvere Delta ble tatt i Oslo politidistrikt, og troppen var allerede på vei da operasjonslederen på Hønefoss anmodet om bistand klokka 17.40. Politiets og helsetjenestens evalueringsrapporter samt uavhengige journalistiske bidrag forteller om følgende problemer som i større eller mindre grad kan føres tilbake til Deltas involvering:
- Tekniske sambandsproblemer forsinket kommunikasjonen mellom Delta og lokalt politi om blant annet oppmøteplass, kommandoforhold og båter.
- Informasjonsproblemer knyttet særlig til lokal geografi og trusselbildet, i hovedsak antall gjerningspersoner. (Selv om vitner blant båtheltene har forklart at Delta under overfarten var helt klar over at de sto overfor bare én sjokkskyter.)
- Kommandoproblemer mellom Delta og lokalt politi, inkludert regelrett krangling mellom Deltas aksjonsleder på Utøya og Hønefoss-politiets innsatsleder på øya.
- Forsinket helseinnsats på Utøya ved at Delta nektet helsepersonell adgang til øya før de hadde «sikret» den, selv lenge etter at sjokkskyteren var pågrepet og all skyting var opphørt.
- Unødvendige skremsler av ungdom i prosessen, særlig under stormingen av skolestua der Delta fortalte de vettskremte ungdommene at «den som ikke sitter stille, blir skutt».
De siste årenes ensomme sjokkskytere i Finland og USA må ha påvirket norsk politis beredskap. All norsk beredskap skal styres av tre hovedprinsipper:
- Ansvarsprinsippet tilsier at etater har ansvar også for beredskapen og krisehåndteringen på sine områder.
- Likhetsprinsippet tilsier at etatene så langt som mulig skal beholde sin normale organisering under kriser.
- Nærhetsprinsippet tilsier at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå.
Prinsippene har vist seg fornuftige, blant annen innen landets smittevernberedskap, som jeg kjenner godt fra mine år som beredskapsdirektør ved Folkehelseinstituttet. Prinsippene bidrar til at alle etater bygger fornuftig beredskap, tar sitt ansvar i kriser og samhandler effektivt med andre etater.
Det virker opplagt å utlede fra disse prinsippene at en dreping pågår-situasjon – som Utøya 22. juli – skal og må løses av det nærmeste bevæpnede politi, om nødvendig med fare for eget liv. Det er ikke opplagt hvorfor Delta skulle tilta seg eller bli gitt en rolle på Utøya.
Delta kan støtte politidistriktene i noen situasjoner. Men i hyperakutte situasjoner et stykke utenfor Oslo blir Delta irrelevant på grunn av responstiden, selv med helikoptertransport. Sommeren 2011 var det flere politiske ungdomsleirer, blant annet på Tromøya ved Arendal. Hadde en sjokkskyter slått til her i stedet for på Utøya, ville Delta vært fullstendig irrelevant og politiet i Arendal måtte ha stoppet skyteren alene – i tråd med beredskapsprinsippene.
Politiforbundets Arne Johannessen har i flere intervjuer de siste dagene sådd tvil om det lokale politiets beredskap mot sjokkskytere. Han klager over at «folk ikke har noen forståelse for at politiet må vente lenge på forsterkninger» fra Delta.
Han kan tilsynelatende støtte seg på Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet fra juni. Meldingens kapittel om politiets responstid dreier seg bare om å bygge et eget senter for Delta med helikopterbase. Her er det ingenting om å sette politidistriktene bedre i stand til selv å stoppe sjokkskytere.
Politidirektøren må nå tydelig avklare det lokale politiets ansvar for umiddelbart å konfrontere en sjokkskyter. Er det overhodet noen politidistrikter utenfor Oslo som skal måtte vente på Delta før en sjokkskyter konfronteres?
Hvis ikke en slik avklaring kommer, bør landets ordførere snarest lage seg en telefonliste over frivillige hjelpere i landets skytterlag som kan gripe inn og stoppe en sjokkskyter mens Delta varmer opp helikopteret, lokale politifolk dirigerer trafikken, og Arne Johannessen finregner på kravene om overtidsbetaling.
(Publisert i Dagsavisen 13.8.2012)
Fotografiet
Per-Erik Skramstad / Webkommunikasjon.no