Forrige uke kom de første påpekningene av at ebola påfører Afrika en liten sykdomsbyrde sammenliknet med mange andre infeksjonssykdommer.
I Dagsnytt 18 forklarte en Unicef-medarbeider at de store dødstallene blant afrikanske barn skyldes lungebetennelse, diaresykdommer og malaria. Voksne dør av aids, tuberkulose og andre infeksjonssykdommer. Nestoren Tore Godal minnet i Vårt Land om at sovesyke fortsatt tar 10 000 liv i Afrika hvert år.
For dem som i tiår har kjempet i oppoverbakke mot andre sykdommer i Afrika, må det føles ganske urettferdig at det nå strømmer penger og personell til ebolabekjempelsen. Frustrasjonen forverres kanskje når begrunnelsen for hjelpen synes å være at Vesten vil beskytte seg selv ved å stoppe ebolautbruddet ved kilden. Hvor har disse vestlige pengene og legene vært i alle år mens man lokalt har tryglet om hjelp til å redde barn fra malaria?
Det er lett å forstå frustrasjonen. Likevel må konklusjonen bli at innsatsen mot ebola i Guinea, Libera og Sierra Leone nå må trappes ytterligere opp, om nødvendig ved å ta personell og penger fra kampen mot de andre sykdommene. Grunnen er enkel: Ebolaepidemien kan ødelegge alt annet helsearbeid.
- For det første truer ebolaepidemien med å desimere det lille lege- og sykepleierkorpset i de rammede landene. (Liberia med 4 millioner innbyggere har 50 leger; Sierra Leone med 6 millioner har 140 leger.) Allerede er over flere titalls helsepersonell døde av ebola. Helsepersonell i disse fattige landene har vært svært utsatt fordi de har måttet arbeide under umenneskelig press uten tilstrekkelig utstyr for diagnostikk og selvbeskyttelse. Med færre leger og sykepleiere vil kampen mot de andre sykdommene bli enda vanskeligere.
- For det andre er forebygging og behandling av andre sykdommer umulig når sykehus og helsestasjoner er fullt opp med ebolapasienter, og helsepersonell er mobilisert for å slåss mot epidemien.
- For det tredje endrer epidemien forholdet mellom befolkningen og helsetjenesten. Nå forbindes helsetjenesten med død, ikke med hjelp, og folk skyr sykehusene og gjemmer seg for helsepersonell.
- For det fjerde setter ebolaepidemien samfunnene i en unntakstilstand der frykt og avsperringer av landsbyer gjør langsiktig helsearbeid mye mer komplisert.
Derfor må ebolaepidemien stoppes snarest slik at man kan vende tilbake til det langsiktige arbeidet mot de sykdommene som virkelig tar mange liv i Guinea, Liberia og Sierra Leone. De rike landene bør nå innse hvor viktig det er at også disse aller fattigste landene har nok helsepersonell, gode helsesystemer og god infrastruktur for transport og kommunikasjon slik at farlige epidemier kan oppdages og stoppes. Med vestlig støtte kan helsesystemer og infrastruktur bygges opp og være til nytte i kampen mot alle sykdommer. På den måten kan ebolaepidemien bli et vendepunkt for disse landene.
(Publisert som debattinnlegg på Aftenposten.no 13.8.2014)
Fotografiet
Bildet viser Søster Marietta ved gravene til kollegene hennes som omkom under det første ebolautbruddet i Zaire (dagens Kongo) i 1976. Bildet fra Public Health Image Library er tatt av Dr. Lyle Conrad, CDC.
Kommentarer
2 kommentarer til “Ebola og de andre sykdommene”
[…] For å oppnå en WHO-godkjennelse, trengs omfattende dokumentasjon som viser at en vaksine er effektiv og trygg. Et godkjentstempel fra WHO gjør det derfor enklere for nasjonale helsemyndigheter og ta Ervebo i bruk. Dermed kan helsearbeidere og andre som kan komme i kontakt med Ebolaviruset vaksineres på forhånd. Ved tidligere utbrudd har spesielt leger og sykepleiere vært utsatt for Ebolasykdom, hvilket kan få alvorlige ringvirkninger på det generell helsetilbudet i affekterte land (les mer på epidemi.no). […]
[…] illustrasjonen er ikke å ufarliggjøre andre sykdommer. Det finnes gode grunner for å prioritere Ebola, og for å ta den pågående 2019-nCoV epidemien på alvor. Jeg ønsker heller å illustrere hvor […]