Testing for infeksjoner – når og hvorfor?

Mikrobiologisk testing for infeksjoner kan ha tre begrunnelser: klinisk testing, screening og smitteoppsporing. Det er viktig at legene og pasientene vet begrunnelsene for de testene som utføres, for forutsetningene og utfordringene er ulike mellom de tre.

Dette var hovedpoenget i foredraget til Preben Aavitsland, daglig leder for epidemi, ved Smitteverndagene 2015. Han pekte på at klinisk testing og screening gjøres av hensyn til pasienten selv, mens smitteoppsporing gjøres av hensyn til samfunnet og i noen tilfeller faktisk kan være negativt for pasienten.

Videre understreket Aavitsland at hovedpremisset for screening er at det finnes en behandling som kan forbedre pasientens prognose, altså at det er en for del for pasienten å få påvist infeksjonen nå sammenliknet med å få påvist infeksjonen seinere eller aldri. Han pekte også på at det er en utfordring dersom smitteoppsporing kamufleres som screening, altså at pasientene lar seg teste fordi de tror det er til fordel for dem, mens den egentlige begrunnelsen er hensynet til samfunnet.

Aavitsland pekte også på utfordringen som kan oppstå dersom en screeningprøve analyseres med et panel for flere smittestoffer, hvorav bare noen oppfyller forutsetningene for screening.

Hele foredraget kan leses her.


Publisert

i

av