Utfordringene med meslinger og vaksinasjonsmotstand krever andre svar enn panikk og påbud.
De siste månedene har massemediene meldt meslinge-alarm tre ganger: da nærmere 30 personer ble syke i Gøteborg, da WHO meldte om flere tusen tilfeller i Italia, Romania og Ukraina i 2017, og da Folkehelseinstituttet meldte at tre personer nylig hadde fått med seg meslinger hjem fra utlandet.
Alarmene fører til at politikere og aviskommentatorer rykker ut for å ta avstand fra de fæle vaksinasjonsmotstanderne og nærmest i panikk foreslå vaksinasjonspåbud. Jeg har andre svar.
Finnes ikke konspirasjonstenkning om vaksiner?
1 Finnes ikke konspirasjonstenkning om vaksiner? Joda, rabiat og provoserende konspirasjonstenkning har fulgt vaksinene siden de ble oppfunnet, men er et marginalt fenomen i vårt land. De svært få konspirasjonstenkerne har lite gjennomslag. Oppmerksomhet får de først når massemediene gir dem en talerstol, enten for å vise dem fram som skrekkeksempler eller for å framstille en sak «balansert».
Er alle uvaksinerte vaksinasjonsmotstandere?
2 Er alle uvaksinerte vaksinasjonsmotstandere? Nei, og her trår mange observatører feil. Mellom det store flertallet av vaksinasjonstilhengere og de få motstanderne finnes en stor gruppe usikre vaksinasjonsnølere. De kan bli ofre for konspirasjonspreget propaganda, som at langtidseffektene av vaksinasjon er farlige, at det kan være sunt å gjennomgå sykdommene, og at vaksinene inneholder farlige stoffer. Vi oppnår lite gjennom å stemple disse vaksinasjonsnølerne som dumme, farlige eller usolidariske. Vi kan oppnå mye gjennom en rolig samtale der vi tar deres bekymringer og spørsmål på alvor.
I tillegg er det en del barn som ikke får vaksinene fordi de mister kontakten med helsestasjonen. Kanskje flytter de flere ganger rundt i landet, eller kanskje tilbringer familien en periode i utlandet.
Men meslinger er da en alvorlig sykdom?
3 Men meslinger er da en alvorlig sykdom? Tja, ikke sammenliknet med smittsom hjernehinnebetennelse, hjerteinfarkt og leddgikt. For de aller fleste er sykdommen helt over på et par uker, og bare rundt 1 av 5000 smittede vil dø av sykdommen. Problemet med meslinger er den ekstreme smittsomheten. I en befolkning uten vaksinasjon vil så å si alle bli smittet. Meslingeepidemier vil komme igjen så snart det er født mange nok barn til at meslingeviruset klarer å spre seg fra barn til barn rundt i landet. Da vil så mange bli syke at noen faktisk dør. I Norge gjaldt det 5-10 barn hvert år før vaksinasjon ble innført.
Er det fare på ferde i Norge?
4 Er det fare på ferde i Norge? Nei, lite tyder på det. Vi har lenge hatt høy vaksinasjonsdekning og god kontroll på de fleste sykdommene vi vaksinerer mot. Meslinger, røde hunder, difteri, stivkrampe, polio og Hib-sykdom forekommer knapt (samlet tre tilfeller i 2017). De tre importerte meslingetilfellene nå i 2018 har ikke – selv med sykdommens ekstreme smittsomhet – ført til noen epidemi. Det er fordi de aller fleste er immune etter gjennomgått infeksjon eller vaksinasjon. Dermed har meslingeviruset få spredningsmuligheter, og da slipper også de få ikke-immune unna. Små epidemier kan oppstå dersom viruset importeres til et miljø med flere uvaksinerte personer (som i Gøteborg), men slike små epidemier er knapt noen trussel mot folkehelsa.
Uvaksinerte har likevel alltid en viss fare for å bli smittet, særlig ved reiser til land der sykdommene forekommer. Dessverre beskytter ingen vaksiner 100 %, så selv vaksinerte personer kan en sjelden gang bli rammet.
Skal vi da bare fortsette som før?
5 Skal vi da bare fortsette som før? Ja, det skal vi. Vi har kanskje verdens beste vaksinasjonsprogram. Det gir god beskyttelse mot 12 sykdommer, det er gratis for publikum, det er billig for samfunnet, og det har tilslutning fra 19 av 20 foreldrepar. Men programmet går ikke av seg selv. Helsesøstrene, fastlegene, kommunelegene og kolleger ved Folkehelseinstituttet arbeider grundig hver eneste dag for at de aller fleste i hvert nye årskull skal få nyte godt av livslang beskyttelse mot en rekke sykdommer.
Etter mitt syn vil et vaksinasjonspåbud bare forstyrre dette arbeidet. Jeg har to andre forslag: For det første må kommunene prioritere vaksinasjonsprogrammet blant helsestasjonenes mange viktige oppdrag. For det andre må Folkehelseinstituttet styrke helsesøstrene, fastlegene og kommunelegenes evne til å samtale med vaksinasjonsnølerne.
(Publisert som kronikk i VG 28. februar 2018 under tittelen Ingen grunn til panikk og påbud.)
(Bildet er fra Centers for Disease Control and Prevention.)