Etterforskningen av utbrudd av smittsomme sykdommer kan noen ganger gi overraskende svar.
Folkehelseinstituttet prøver i disse dager å spore opp smittekilden for et utbrudd av diarésykdom forårsaket av den sjeldne bakterien Salmonella Agbeni. Arbeidsmåten kan vi spore tilbake til en herre ved navn Georg og en sjokoladefabrikk. La meg forklare:
Folkehelseinstituttets laboratorier mottar fra alle landets medisinsk-mikrobiologiske laboratorier bakterier og virus som er påvist hos pasienter. Smittestoffene blir undersøkt i detalj, gjerne med genetiske metoder («DNA-testing»). Liknende arbeid foregår ved Veterinærinstituttet for smittestoffer fra dyr og mat. Alarmen går når smittestoffene fra flere pasienter viser seg å være helt like.
Da samles ei gruppe av instituttets eksperter. Samarbeidende etater varsles. Smitteverninstituttene i EU spørres om deres land har noe liknende på gang. Man sjekker også laboratoriearkivet for å se om akkurat denne bakterien har gjort noe ugagn tidligere. Gruppa informerer og rådgir publikum og leder etterforskningen.
Første steg er å fordele pasientene etter tid, sted og personkarakteristika. Tid beskrives med en epidemikurve der hvert tilfelle tegnes inn etter dag for innsykning. Sted beskrives med kart. Personkarakteristika beskrives i tabeller med kjønn, alder, yrke og andre relevante faktorer. Allerede på dette stadiet kan man få ledetråder om smittekilden. For eksempel, hvis alle pasientene er spedbarn, kan mistanken gå mot forurensing i spedbarnsmat eller morsmelkerstatning.
Deretter intervjues 5-10 av de første pasientene veldig nøye med standard spørreskjemaer om alt de har foretatt seg i perioden før de ble syke. Skjemaet for Salmonella-infeksjoner har spørsmål om mat, vann, kosttilskudd, bading og kontakt med dyr. Utbruddsgruppa leter etter felles faktorer hos flere av pasientene. For smittestoffer som kan smitte fra mat eller dyr, er det gjerne Mattilsynets folk som intervjuer, ellers er det kommunelegen. Mattilsynets folk kan samtidig kartlegge og eventuelt ta prøver fra matvarer i hjemmet til pasientene for å se etter samme smittestoff.
På dette stadiet kan utbruddsgruppa danne hypoteser om smittekilden. Kanskje har mange av pasientene nylig vært på et bestemt spisested, fått ny skilpadde fra en bestemt dyrebutikk eller spist ei bestemt påleggspølse? Hypotesene prøves ut på to måter:
Hypotesene prøves ut på to måter
For det første leter man etter smittestoffet i den mistenkte kilden. Mattilsynets folk kan inspisere og ta prøver fra spisestedet, dyrebutikken, skilpaddene, pølsefabrikken og pølsene. Prøvene sendes til Veterinærinstituttet. Finner man der et smittestoff som likner, sendes det over til Folkehelseinstituttet for sammenlikning med smittestoffene fra pasientene ved hjelp av «DNA-testing».
For det andre kontakter man utbruddspasientene som er kjent så langt, og spør dem om de i dagene før de ble syke var i kontakt med noen av de mistenkte smittekildene, altså spisestedet, dyrebutikken eller påleggspølsa? Samtidig finner man i Folkeregisteret tre-fire tilfeldige personer for hver pasient, gjerne med samme kjønn, alder og bostedskommune. De får akkurat de samme spørsmålene om en tilsvarende periode. Etterforskerne kan så sammenholde svarene: Hva gjorde pasientene forskjellig fra folk flest før de ble syke?
Nå har man gjerne funnet smittekilden. Da må den stoppes og publikum informeres. Spisestedet eller dyrebutikken må rengjøres, eller pølsa fjernes fra butikkene. Er smittekilden en matvare, må Mattilsynet og produsenten finne ut hvordan produktet var blitt forurenset slik at det ikke skjer igjen.
I mars 1987 fikk Folkehelseinstituttet tilsendt stadig flere Salmonella Typhimurium-bakterier fra laboratorier over hele landet og fant at bakteriene var helt like. De fleste pasientene var små barn, og man antok at flere tusen barn allerede var blitt syke. I Trondheim var Mattilsynet allerede i gang med å intervjue åtte syke barn og deretter kjøpe inn og ta prøver av matprodukter som flere av dem hadde spist. I tre av tre hundre matvareprøver fant man bakterier som viste seg å være like dem som Folkehelseinstituttet hadde samlet fra pasienter.
Smittekilden var sjokolade fra en bestemt sjokoladefabrikk. Instituttet fant også samme bakterie i sitt arkiv, nemlig i prøver fra døde dompaper. Forurensingen av sjokoladen kan ha skjedd ved at ville fugler kom seg inn i fabrikken og la fra seg avføring med Salmonella-bakterier i anlegget.
Smittekilden var sjokolade
Sentral i arbeidet ved Folkehelseinstituttet den gang var Georg Kapperud, som nylig har gått av etter fylte 70 år. Hendelsen gjorde så inntrykk på ham at han etterpå dro til USAs smitteverninstituttet i Atlanta for å lære mer om utbruddsetterforskning. Vel hjemme ved instituttet bygde han møysommelig, pedagogisk og inkluderende opp etterforskningsrutinene, skrev en detaljert etterforskningsveileder og utviklet samarbeidet med kommunelegene, Mattilsynet og Veterinærinstituttet slik at Norge ble et europeisk foregangsland i å oppdage og etterforske utbrudd av smittsomme sykdommer. Et livsverk for folkehelsa.
Et livsverk for folkehelsa
Det pågående utbruddet med Salmonella Agbeni-infeksjoner kan være starten på noe stort, eller det kan gå brenne ut etter noen få tilfeller. Folk flest kan likevel vite at etterforskningen er grundig og systematisk, takket være Georgs dag i sjokoladefabrikken for 32 år siden.
(Publisert som kommentar i Fædrelandsvennen 2. mars 2019.)
(Bildet er en faksimile fra Arbeiderbladet 31. mars 1987.)