Motstandere av vaksinasjon skal ha sin ytringsfrihet, men vi har ikke plikt til å løfte dem fram og ta debatten hele tida.
Helt siden vaksiner ble oppfunnet og tatt i bruk, altså i en periode på rundt to hundre år, har vaksinasjon blitt møtt med kritiske spørsmål fra mange og innbitt motstand fra noen få. De kritiske spørsmålene kan gjelde påstander om at vaksiner inneholder giftige stoffer eller at de forårsaker alvorlige sykdommer, som krybbedød og autisme.
De fleste aksepterer fagfolkenes begrunnede tilbakevisninger av påstandene. De innbitte vaksinasjonsmotstanderne kjennetegnes ved at de fastholder sitt syn til tross for solide motargumenter. Motstanderne finner på nye fantasifulle forklaringer for å omgå tilbakevisningen, de bare ignorerer den, eller de finner på nye teorier om hvorfor vaksiner er farlige. Vaksinasjonsmotstand som fenomen forsvinner aldri. Sosiale medier, blogger og avisenes kommentarfelt har blitt nye, kraftige verktøy for dem sprer falske påstander om vaksinasjon.
Den intense og til dels fanatiske og konspiratoriske propagandaen mot vaksinasjon er en utfordring for oss som ønsker at norske barn skal få nyte godt av vaksinasjon. Avsendernes mål er nemlig å svekke oppslutningen om vaksinasjonsprogrammet og undergrave tilliten til fagfolk og helsemyndigheter.
Så langt har propagandaen hatt lite gjennomslag i Norge.
Så langt har propagandaen hatt lite gjennomslag i Norge. Svært få vaksinasjonsmotstandere er aktive spredere av propagandaen, og budskapet deres får lite gjennomslag. Vaksinasjon har sterk støtte blant politikerne og småbarnsforeldrene. Oppslutningen om vaksinasjon er vedvarende svært høy, uten tegn på nedgang.
Vi har ingen garanti for at det vil forbli sånn. Ute i verden er problemet større. Verdens helseorganisasjon har plassert vaksinasjonsnøling på lista over de ti største folkehelsetruslene i 2019. Over hele verden sliter fagfolk og myndighetene med å velge riktig strategi for å håndtere fenomenet.
Én strategi kan vi kalle «troll sprekker i sola».
Én strategi kan vi kalle «troll sprekker i sola». Tanken her er at de usunne påstandene om vaksinasjon er så dårlig fundert at de ikke vil tåle et kritisk søkelys. Når folk får høre vaksinasjonsmotstanderne uttrykke seg fritt, og fagfolk tar kraftig til motmæle, vil folk forstå at påstandene bare er propaganda og sludder. Denne strategien innebærer at vi skal slippe motstanderne til i ordskiftet, ja, faktisk aktivt løfte dem fram, men ta til motmæle i sosiale medier og kommentarfelt så ofte vi kan. For myndighetene er dette en oppfølging av kravet i grunnlovens § 100 om «å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».
En annen strategi kan vi kalle «ikke mat trollene».
En annen strategi kan vi kalle «ikke mat trollene». Tanken her er at de usunne påstandene om vaksinasjon er så dårlig fundert at de ikke fortjener plass i den offentlige samtalen. Å engasjere disse motstanderne i debatt vil bare gi dem større oppmerksomhet og større oppslutning og stimulere dem til forsterket innsats; de lever av oppmerksomhet. De vil uansett aldri justere sin oppfatning om vaksinasjon. Denne strategien innebærer at vi stort sett ignorerer de konspiratoriske vaksinasjonsmotstanderne og holder dem unna seriøse debattplattformer.
I valgene mellom disse strategiene for å møte motstanderne av vaksinasjon bør vi vurdere flere argumenter:
Løftes vaksinasjonsmotstanderne fram, for eksempel i debattprogrammer, får man lett en falsk balanse der en motstander som har støtte fra et bittelite mindretall og savner et faglig grunnlag, får debattere på like fot med for eksempel en lege eller forsker som har overveldende støtte og bygger på vitenskap. Motstanderen får en falsk tyngde ved å bli likestilt.
Motstanderen får en falsk tyngde ved å bli likestilt.
Ved å gi motstanderne mer rom, får de også flere muligheter til å spre sin propaganda. De får vedlikeholde og polarisere debatten og gi inntrykk av at det er mer kontroverser rundt vaksinasjon enn det i virkeligheten er. Motstanderne elsker den polariserte debatten; det er den som holder dem i live.
Dersom motstanderne overses, altså ikke løftes fram, kan de få bekreftet sin overbevisning om at de er forfulgte sannhetssøkere, dagens Galileo-er. De kan lukke seg inn i sin egen trollheim der de møter bare bekreftelse og aldri motforestillinger, og i verste fall bevege seg i voldelig retning.
Dersom motstanderne overses, kan det bli oppfattet som et angrep på ytringsfriheten; at en legitim debatt hemmes. Dette kan ramme også den seriøse debatten. Folk kan få inntrykk av at det ikke er lov å komme med kritiske innvendinger mot vaksinasjon, og at forsvarerne av vaksinasjon mangler svar på kritikken og vil unngå debatten. Bekymring for bivirkninger, som narkolepsi etter Pandemrix-vaksinen som var i bruk i 2009, kan bli oversett.
Dette kan ramme også den seriøse debatten.
Mitt syn er at fagfolk og helsemyndigheter må fortsette å forklare nytten og tryggheten ved vaksinasjon og være ærlige om eventuelle ulemper. Vi skal frimodig hevde at det å vaksinere barna er det riktige valget, helsemessig og moralsk. Vi skal ta foreldre på alvor og gi gode svar på spørsmål og bekymringer de måtte ha. Vi skal gjerne føre en faglig debatt med dem som har ærlige hensikter. Vaksinasjon kan ikke unntas fra behovet for kritikk og debatt.
Ja, selv de innbitte vaksinasjonsmotstanderne, uansett hvor ville synspunkter de vil fremme, skal ha full ytringsfrihet. Ingen sensur! Men vi behøver ikke løfte dem fram og starte debatter med dem hele tida. Vi behøver ikke invitere dem til våre debatter. Disse trollene sprekker dessverre ikke i sola; tvert imot de elsker sollyset. Det er ingen grunn til at vi skal hjelpe dem fram i dagen.
(Publisert som kommentar i Fædrelandsvennen 6. april 2019.)
Les også:
«Vaksinasjon – historien om det som ikke skjedde.»
«Tvang til vaksinasjon er dåres tale.»
Kommentarer
Ett kommentar til “Vaksinasjon og troll”
[…] Om hvordan vi bør håndtere vaksinekonspirasjonstenkerne. 6. april. […]