Med smittesporing skal epidemien holdes under kontroll mens vi venter på vaksinasjon. Det er ikke lett.
Lenge pleide de å gå tidlig til sengs. Det går ikke lenger. Når laboratoriet ringer utpå ettermiddagen med lista over dem som har fått påvist koronasmitte, starter kveldsskiftet for smittesporerne. Før det blir natt, skal de ha ringt til hver eneste person på lista.
Vi kaller det smitteoppsporing. Det er en kjent arbeidsmåte i smittevernet mot tuberkulose og flere seksuelt overførbare sykdommer. Spørsmålene til pasientene er ganske enkle: hvem kan ha smittet deg, og hvem kan du ha smittet?
Siden Folkehelseinstituttet den 28. januar i fjor la den første strategien mot koronaepidemien, har smitteoppsporing vært et hovedverktøy. Slik foregår det:
Først ringer smittesporeren til pasienten, la oss kalle ham Olav, som har fått påvist koronasmitte, og informerer ham om resultatet og om at han må holde seg isolert i minst ti dager fra symptomene startet. Olav får vite at han må ringe fastlegen eller legevakta dersom plagene blir verre.
Så prøver smittesporeren og pasienten å kartlegge hvordan Olav er blitt smittet; hvem er smittekilden? Deretter går de videre og kartlegger hvem Olav selv kan ha smittet. Man tegner gjerne en tidslinje og noterer aktiviteter og personer pasienten har vært nær på skole, jobb, hjemme eller i fritida. Hos unge og aktive folk, kan det bli mange navn. Hele prosessen kan ta timer og involverer ofte flere telefonsamtaler. Smittesporeren noterer alle navnene og telefonnumrene i ei liste i et eget dataprogram.
Deretter går smittesporeren løs på lista med Olavs kontakter. Alle skal ringes til og informeres om at de har vært i nærkontakt med en smittet. De får beskjed om å være i karantene i ti dager og teste seg nå og på dag syv. De fleste av dem vil vise seg ikke å være smittet.
Den mulige smittekilden til Olav er også interessant.
Den mulige smittekilden til Olav er også interessant. Smittesporeren må prøve å nøste opp hele smittetråden. Hvor kom viruset fra? Hvem har smittet hvem? Har vi oversett noen? Kanskje oppdager smittesporeren at Olav har vært i samme selskap, på samme gudstjeneste eller på samme treningssenter som andre pasienter fra de siste dagene. Kan det ha vært en smittekilde i selskapet eller på treningssenteret? I så fall er det bare for smittesporerne å hente inn forsterkninger, for nå blir det detektivarbeid til langt på kvelden og fra tidlig neste morgen. Målet er å få kontroll på alle involverte sånn at et utbrudd kan stoppes.
Smitteoppsporing er blant de mest effektive verktøyene for å holde koronaepidemien under kontroll.
Smitteoppsporing er blant de mest effektive verktøyene for å holde koronaepidemien under kontroll. Grunnen er enkel. Koronaviruset smitter ved kontakt mellom en smittet og en usmittet. Dersom vi kan finne de smittede og plassere dem for seg selv, så smitter de ingen nye. Så enkelt i teorien, men likevel utfordrende.
Hovedproblemet med koronaepidemien er nemlig at mange smittede ikke vet at de er smittsomme.
Hovedproblemet med koronaepidemien er nemlig at mange smittede ikke vet at de er smittsomme. Blir du smittet, kan du selv smitte andre etter to-tre dager. Det er gjerne et par dager før du merker noen symptomer, og de symptomene kan være så milde at du ikke skjønner du er syk og smittsom. Dermed er det mange uvitende smittekilder der ute. Epidemien kan altså spre seg nokså skjult, særlig blant barn og unge, som i mange tilfeller får veldig milde symptomer.
Vi kan finne smittede ved at folk med symptomer tester seg. Men det er for seint; da har de jo vært smittsomme et par dager allerede. Dessuten er det en betydelig andel som aldri får symptomer og derfor ikke vil finne på å teste seg.
Det er her smitteoppsporingen kommer inn. Følg med: La oss si at Olav fikk symptomer på mandag, holdt seg hjemme, testet seg på tirsdag og fikk positivt svar onsdag ettermiddag. Smittesporerne vet da at Olav var smittsom fra lørdag, et par dager før symptomene kom. Hvis Olav traff Alf, Aksel, Artur og Arvid på lørdag eller søndag, kan de ha blitt smittet og allerede være i ferd med å bli smittsomme. Det haster å få tak i dem og stoppe dem før de bringer smitten videre. Derfor må smittesporerne jobbe utover kvelden.
Det er lett å se hva som kan gå galt.
Det er lett å se hva som kan gå galt. Hvis laboratoriet er overbelastet, får Olav kanskje sitt prøvesvar først på fredag. Eller hvis smittesporerne er overbelastet, rekker de å ringe Olav først på fredag. Da kan det være for sent. Alf og Aksel, som dessverre ble smittet av Olav på søndag, er allerede selv blitt smittsomme uten at de vet det, og er i ferd med å smitte andre. Viruset er i ferd med å løpe fra smittesporerne.
Det er derfor laboratoriene må ha god testkapasitet, og kommunene må ha mange smittesporere. Klarer man ikke å spore opp de (mulig) smittede raskt og skille dem fra alle andre, ja, så må man skille alle fra alle siden det blant dem kan være flere smittede. Det betyr å stenge steder der folk samles, og forby aktiviteter der folk samles.
Derfor bør vi alle sende en takknemlig tanke til kommunens smittesporere. I kveld og hver eneste kveld skal de følge virusets spredning og ringe folk som kan ha vært utsatt for smitte. Det er i stor grad smittesporerne som sørger for at få blir smittet og syke, og at kommunens butikker, restauranter, kirker, bingohaller, idrettshaller og treningssentre kan holdes åpne det meste av tida.
(Publisert i Fædrelandsvennen 27.3.2020)
Bildet er en tegning av et coronavirus og er laget av Alissa Eckert, MS og Dan Higgins, MAM ved CDC.