Hva skjer med epidemien nå?

Epidemien vil trolig øke i august og september, men økningen blir neppe stor eller alvorlig. Det skal vaksinene, kommunene og befolkningen ha mye av æren for.

Det er vaksinasjonen av befolkningen som gjør oss mye bedre rustet mot epidemien nå enn i september 2020 eller januar 2021 da de forrige bølgene startet.

Vaksinasjon beskytter de vaksinerte direkte mot å bli syke. Derfor har Folkehelseinstituttet prioritert dem som var i størst fare for alvorlig forløp av koronainfeksjonen, nemlig de eldre og syke. Blant de som er 45 år og eldre, er nå 92 prosent vaksinert med én og 61 prosent med to doser. Denne aldersgruppa sto i fjor for om lag 99 prosent av dødsfallene, ni av ti innleggelser på intensivavdeling og åtte av ti sykehusinnleggelser. Gjennom vaksinasjon er nå deres risiko redusert til bare rundt en tidel.

Vaksinasjon beskytter de vaksinerte direkte mot å bli syke.

Vaksinasjon beskytter oss alle indirekte. Ved at vaksinerte ikke blir smittet og syke, blir de heller ikke smittekilder for andre. Dermed hemmes virusets spredning, slik vi så det tydelig demonstrert i flere av Oslos bydeler da disse fikk mange flere vaksinedoser. Viruset har stadig større problemer med å finne noen uvaksinerte å hoppe videre til. Faren for en epidemi som spinner helt ut av kontroll, er derfor redusert. Dagens vaksinasjonsprogram kan likevel ikke aleine stoppe hele epidemien.

Vaksinasjon beskytter oss alle indirekte.

Folkehelseinstituttet samlet i sommer et team av våre eksperter for å se i glasskula, i reagensglasset og i PC-en. Her var spesialister på viruset, immunforsvaret, infeksjonssykdommer, barns sykdommer, epidemier, vaksiner, atferd, samfunnet, samfunnsøkonomi, kommunikasjon, matematikk, fysikk, jus, hygiene og helsetjenester. Gjennom studier av nyere faglitteratur og data og erfaringer fra den norske epidemien og epidemien ellers i verden, møter med europeiske kolleger og med innspill fra kommuneleger og fylkesleger diskuterte vi oss fram til noen konklusjoner om epidemien.

I vår rapport skriver vi at koronaepidemien de neste par månedene sannsynligvis utgjør en liten risiko for Norge. Vi mener det er nokså sannsynlig at epidemien blir større, kanskje en økning fra sommerens 1200 – 1300 påviste tilfeller i uka til opp mot to-tre tusen, men langt fra så stor som på det høyeste i mars. Følgene av den økningen blir imidlertid ikke så store, tror vi. Det skyldes at de smittede i hovedsak vil være unge, og de blir sjeldent alvorlig syke. Antallet innleggelser vil derfor mest sannsynlig ikke bli så høyt som tidligere under epidemien selv om vi vil se en økning her også.

Dette er vår beste vurdering, men den er usikker. Koronaviruset overrasker stadig, så det er nødvendig med årvåkenhet. Vi samler teamet igjen om noen uker og vurderer bildet på nytt.

Ved siden av vaksinasjon er det flere andre positive faktorer. Kommunene oppdager utbrudd tidlig gjennom utstrakt testing, isolering, smitteoppsporing og karantene. På den måten får de tatt hånd om dem som er smittsomme eller er i ferd med å bli smittsomme før de rekker å smitte mange andre.

I tillegg nyter vi godt av sommeren, også virusmessig. Viruset smitter dårligere i varm og fuktig luft og utendørs under påvirkning av sollyset, altså sommervær. I tillegg skjer mer av kontakten mellom folk nå utendørs.

Mot disse tre faktorene som hjelper oss, altså vaksinasjon, smitteoppsporing og sommer, står tre faktorer som hjelper viruset.

Mot disse tre faktorene som hjelper oss, altså vaksinasjon, smitteoppsporing og sommer, står tre faktorer som hjelper viruset.

Den første er virusets naturlige utvikling. I vinter fikk vi en kraftig økning av epidemien da den mye mer smittsomme Alfa-varianten strømmet inn over landet og raskt tok over epidemien. På det verste i mars registrerte vi over seks tusen tilfeller og over to hundre nye innleggelser per uke.

Viruset har utviklet seg videre, og i løpet av juli har Delta-varianten blitt den dominerende, først på Østlandet og nå etter hvert i hele landet. Delta-varianten er en tøffere motstander fordi den sprer seg lettere. Det skyldes dels at viruset smitter lettere mellom mennesker, trolig fordi viruset lettere trenger inn i cellene våre i luftveiene, og dels at den immuniteten mange har etter én vaksinedose, virker litt dårligere mot Delta enn mot Alfa. Vi ser nå at Delta forårsaker kraftig økning av epidemien i flere europeiske land med minst like god vaksinasjonsdekning som Norge.

Viruset er avhengig av at folk treffes på kort avstand og gjerne innendørs. Da kan viruset hoppe fra smittede personer, som ennå ikke har fått symptomer eller ikke har merket dem, til andre usmittede. Det kan skje på arbeidsplassen, i lystig lag hjemme eller på utesteder eller mellom familiemedlemmer på hytta eller hjemme. Slike treff mellom folk er vanligere nå. I tillegg er nok folks etterlevelse av rådet om å holde avstand blitt dårligere.

Viruset er avhengig av at folk treffes på kort avstand og gjerne innendørs.

Viruset har en tredje fordel, nemlig reising. Gjennom reising bringer folk med seg virus til kommuner med ingen eller lite smitte. I vinter og vår var det særlig reiser fra Oslo-området til resten av landet som spredte viruset. Nå er det et mer sammensatt bilde, der også reiser fra utlandet teller med. Dersom epidemien fortsetter å øke i Europa, må vi ha gode tiltak for å sikre at virus som reisende har med seg, ikke kan spre seg her i landet. Det blir utfordrende, for antallet innreisende per uke har økt fra tjuefem tusen i slutten av april til nærmere hundre tusen nå.

Fortsatt er det rundt ni hundre tusen voksne som ikke har fått sin første vaksinedose. Vi peker derfor på hva som nå må gjøres mens vaksinasjonsprogrammet fullføres: Folk må følge de gjenværende rådene og reglene og gjerne si ja takk til vaksinasjonstilbudet, kommunene må være årvåkne, håndtere utbrudd, og legge til rette for vaksinasjon av alle voksne som vil, og myndighetene må følge med og være forberedt på at viruset kan overraske oss.

Utfordringen er fortsatt å finne tiltak som begrenser sykdomsbyrden, men som ikke er urimelig byrdefulle. Vaksinasjonsprogrammet gjør den utfordringen lettere, men Delta-varianten gjør den vanskeligere.

 

(Skrevet sammen med Line Vold og Camilla Stoltenberg og publisert i VG 27.7.2021 under tittelen Hva skjer med coronaepidemien nå?)

 

Bildet er en tegning av et coronavirus og er laget av Alissa Eckert, MS og Dan Higgins, MAM ved CDC.