En syk svale gjør ingen pandemi

Influensavirus fra fugler kan bli en trussel for mennesker, men det er ikke alarm nå.

Hver vinter får flere hundre tusen nordmenn influensa. Mange av dem merker det bare som en forkjølelse, mens noen får ei tøff uke i senga. Millioner av arbeidsdager går tapt. Noen tusen eldre og noen titalls små barn trenger sykehusbehandling. Etter to-tre måneder går epidemien over av seg selv, og så hører vi lite til influensaen før neste vinter.

Det eksisterer nemlig en slags balanse mellom befolkningens immunitet mot influensaviruset og dette virusets stadige utvikling. Immunsystemet vårt kjenner igjen influensavirus fra tidligere år, men influensaviruset utvikles stadig gjennom små, tilfeldige endringer (mutasjoner) i arvestoffet og ved at ulike influensavirus bytter større deler av arvestoffet mellom seg.

Etter at mange er smittet gjennom vinteren, blir befolkningsimmuniteten så stor at viruset ikke klarer å spre seg mer hos oss. Da går viruset videre til Australia, Sør-Afrika, Chile og andre sørlige land som da har sin vinter. I månedene mellom hver epidemi, forrykkes balansen litt. Befolkningens immunitet svekkes litt slik at flere blir mottakelige. Og viruset utvikler seg litt slik at immunsystemet ikke gjenkjenner det like godt. Når så vinteren kommer med tørr luft og gode spredningsforhold for luftveisvirus, er det duket for en ny epidemi.

Sånn går det, år etter år. Helsetjenesten, arbeidsgivere, skolene og vi alle er vant til det. Helsetjenesten tilbyr hver høst en influensavaksine (tilpasset de variantene man tror vil komme) til dem som er i særlig risiko for alvorlig influensa, altså de eldre og kronisk syke. Det er ellers ikke noen forsøk på å stoppe influensaepidemiene med sånne tiltak som ble benyttet mot koronapandemien. Det ville være å skyve problemet foran seg mens det vokser seg større. Stadig færre ville mistet en del av immuniteten mot influensavirus slik at influensaviruset ville fått bedre spredningsmulighet. Balansen hadde blitt forrykket i virusets favør, og da hadde man trengt stadig sterkere tiltak for å holde viruset nede.

Den store frykten ved influensa er at det skal komme en helt ny influensavirusvariant som både smitter like lett som andre influensavirus, og som er så forskjellig fra de tidligere variantene at immuniteten vår blir lite verdt. Da kan epidemien bli mye større, og en større andel av de smittede kan bli alvorlig syke.

En slik ny influensavirusvariant kan komme fra fugler, som er den opprinnelige verten for alle influensavirus. Viruset skilles ut i fuglenes avføring og forurense fjær, bakken og innsjøer. Andre fugler, også fjørfe, kan få i seg viruset ved å puste det inn. Viruset kan spre seg langt med trekkfugler.

Normalt smitter ikke fugleinfluensa mennesker eller andre pattedyr. På cellene i våre øvre luftveier finnes nemlig ikke de inngangsportene fuglevirusene trenger. Fuglene har altså sine influensavirus, og vi har våre.

Siden 2021 har et bestemt alvorlig fugleinfluensavirus – kalt A(H5N1) 2.3.4.4b – spredd seg blant ville fugler over store deler av verden og i tillegg forårsaket mange utbrudd i fjørfebesetninger, også i Norge. Fuglene blir veldig syke og mange av dem dør. I fjørfebesetningene blir de overlevende fuglene avlivet for å stoppe utbruddet.

Dette viruset har smittet også noen pattedyr, som mink, sjøløver og rev. Det kan ha skjedd ved at dyrene har spist syke fugler. Det har også vært smitte mellom pattedyrene. Mange av dyrene er blitt alvorlig syke. I tillegg har sju-åtte mennesker vært smittet av dette viruset etter at de har håndtert syke eller døde fugler. Noen av menneskene ble alvorlig syke mens andre ikke ble syke.

Viruset kan altså en sjelden gang smitte til mennesker, men det er så langt ikke sett sikker smitte mellom mennesker. Det er likevel uro for at dette influensaviruset skal utvikle seg videre hos andre pattedyr og en gang bli smittsomt mellom mennesker. De fleste eksperter mener at faren ikke er overhengende, men at det er lurt å følge med.

Folkehelseinstituttet og dyrehelseinstituttet (som heter Veterinærinstituttet) følger situasjonen og holder hverandre orientert. Det samme gjør Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH). Dersom dette fugleinfluensaviruset et eller annet sted i verden skulle klare å bli smittsomt ikke bare til, men også mellom mennesker, vil det raskt bli kjent. Situasjonen kan bli alvorlig, men hvor alvorlig avhenger av hvor lett det nye viruset spres mellom mennesker og hvor alvorlig syke mennesker blir. Det verste, men minst sannsynlige scenarioet, er et virus som sprer seg lett mellom mennesker og gir disse menneskene alvorlig sykdom.

Hvis et nytt influensavirus begynner å spre seg mellom mennesker et eller annet sted i verden, skal Folkehelseinstituttet i tråd med den nasjonale beredskapsplanen vurdere hvilken risiko dette utgjør for Norge og foreslå en strategi for å håndtere situasjonen. Koronapandemien ble håndtert på én måte og ga en del erfaringer, men man bør ikke uten videre kopiere tiltakene. I stedet bør man basere tiltakene på en forståelse av hvordan, hvor lett og når i sykdomsforløpet viruset smitter og hvor alvorlig sykdommen er i ulike aldersgrupper. Målet bør være å redusere sykdomsbyrden uten at tiltakene får for store uheldige virkninger for befolkningen og samfunnet.

 

(Publisert i Fædrelandsvennen 13.4.2023. Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.)

Bildet viser en modell av et influensavirus. Laget av Dan Higgins og Douglas Jordan ved CDC.

 

 


Publisert

i

av