Framtida for nedre Kongsgård og Kongsgårdbukta blir en hovedsak også ved dette kommunevalget.
På 1930-tallet var det intens konkurranse mellom Arendal og Kristiansand om å få Sørlandets hovedflyplass. Kristiansand vant, og byggingen startet på slettene på Kongsgård. Politikerne innså snart at valget var feil og flyttet hele prosjektet til Kjevik. Dermed kunne Kongsgård frigis for boligformål. I tiårene etter krigen ble området fylt med blokker, rekkehus og firemannsboliger. Byen fikk et enestående boligområde til glede for alle oss som vokste opp der.
Nå er det igjen bygging nær nedre Kongsgård. På Marvikssletta fylles det på med nye boligblokker fra sør mot nord mens bedriftene på det tidligere industriområdet flytter til Mjåvann og Sørlandsparken. Om ti-tyve år vil mange tusen nye lundskråger bo mellom Østre ringvei og Topdalsfjorden. Utviklingen er ideell, for området er i sykkelavstand fra Kvadraturen, skolene på Gimle og sykehuset. Man trenger egentlig ikke bil for å bo i dette barnevennlige og sentrumsnære området.
Det er bare ett problem. Eller tre: Høyre, KrF og Arbeidspartiet samt deler av næringslivet vil flytte mye av havnevirksomheten fra Lagmannsholmen til Kongsgårdbukta. Planene viser havnevirksomhet i heile Kongsgårdbukta, fra Ringknuden sørover forbi Torsviga (utenfor Sør arena) til u-båtkaia ved Romleåsen, akkurat rett øst for der det nå står helt nye blokker på Marvikssletta.
Det hele får enorme dimensjoner: en sammenhengende kaifront fra Varoddbroa nesten til Marvika. Sikkert en våt drøm for en havnesjef, men må vi virkelig ødelegge denne delen av Lunds kyst for all framtid? Er det ikke bedre å bruke nedre Kongsgård og Kongsgårdbukta til boliger for barnefamilier, studentboliger, sykehjem, eldreboliger, parker, idrettshall, småbåthavn, badeplasser og kyststi?
Saken var sentral før kommunevalget for fire år siden. Da gikk hver fjerde velger fra partiene som ville bygge ut havna i Kongsgårdbukta, over til partiene som var imot. Saken bør være sentral i valget også denne gang.
Politikerne snakker lite om mulighetene på nedre Kongsgård og i Kongsgårdbukta, men mye om mulighetene på Lagmannsholmen. Vi som vil redde nedre Kongsgård, framstilles som motstandere av en frigjøring av Lagmannsholmen. Det er uredelig, for det går fint an å være for at Lagmannsholmen utvikles for byen, og samtidig for at nedre Kongsgård blir et område for boliger og parker. Dette er to adskilte spørsmål.
Lagmannsholmen først: selvfølgelig bør det meste av havnevirksomheten flyttes herfra. Jeg tror de aller fleste ønsker at området åpnes for boliger, parker, kontorer og akvarium; det er ikke den saken vi bør diskutere. Mange vil nok likevel bli skuffet når de økonomiske realitetene setter inn, og det ender med store bygg og få parker og fellesarealer. Det blir kanskje heller ikke så attraktivt å bo i sjøkanten når morgenens første kaffikopp på verandaen skal nytes med hundre turister som glaner ned fra balkongene på det 15 etasjers høye cruiseskipet som har lagt til i løpet av natta. Etter hvert er kanskje også markedet mettet for dyre leiligheter for middelaldrende og eldre par uten hjemmeboende barn. Barnefamilier har neppe lyst å bo der. Kanskje leilighetene ender som fritidsboliger for østlendinger og rogalendinger?
Det andre spørsmålet gjelder hvor havnevirksomheten og særlig konteinerne skal plasseres for framtida. Havneselskapet ønsker seg indrefileten i Kongsgårdbukta i tillegg til Vige, men bør utfordres på kompromissløsninger. Her trengs en idédugnad for alternativer, ikke bare insistering på førstevalget. Til slutt er det uansett politikerne (og velgerne) som bestemmer, ikke havneselskapet.
For eksempel er det klart at Vige ikke har noen særlig verdi som annet enn havn. Når Ytre ringvei-tunnelen fra Vige til Dalane skal bores, kan man lempe steinene rett ut i sjøen i Vige mellom Ringknudeodden og Varodden. Da kan man få ei kai med større areal enn Lagmannsholmen. Kan ikke det holde som konteinerhavn? Altså, la havneselskapet beholde Vige og gjøre hva det vil der, men la familier og barn overta Kongsgårdbukta. Det er da bedre å bygge boliger på Nedre Kongsgård enn på steder langt fra sentrum, som Hamrevann og Kroodden?
Videre bør det være store muligheter i havnesamarbeidet med Mandal. Der har man i fjorden mellom Gismerøya, Strømsvika og Sodevika store muligheter til å lage enorme havneanlegg som ødelegger for kanskje femten mennesker – og ikke femten tusen som på Lund. Man slipper evige konflikter med naboer som plages av støy og lyskastere i havna. Det tar bare en halvtime å kjøre fra Strømsvika på helt nye veier til Kristiansand, enda mindre til Mjåvann. Dette er omtrent samme avstand som mellom Stavanger sentrum og godshavna i Risavika og mellom Bergen sentrum og den kommende godshavna på Ågotnes. Mandal havn er i praksis Kristiansand havn.
Framtida for nedre Kongsgård er like viktig nå som under flyplassdebatten for nitti år siden. Kommunevalget blir avgjørende. Bare et tydelig signal fra velgerne kan få kloke politikere til å snu, sånn som deres forgjengere gjorde for snart nitti år siden. Velgerne må altså utfordre politikerne. Ikke la dem slippe unna med å snakke om Lagmannsholmen; de fleste velgerne er enige om dens framtid. Spør heller politikerne: Hvorfor skal store deler av kystlinja på Lund benyttes til havn og ikke til boliger, kyststi og badeplasser?
(Publisert i Fædrelandsvennen 6.7.2023. Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.)