I et nytt bystyre med fjorten partier bør ordføreren forsøke å danne brede flertall i de store byutviklingssakene.
Kommunevalget i Kristiansand i 2019 ga et veldig uvanlig bystyre med et sterkt svekket Høyre og store grupper av Norgesdemokratene og Tverrpolitisk liste. Arbeiderpartiet tok ansvar og klarte å styre kommunen til tross for mange partibytter og partisplittelser. Årets valg gir tre store skifter i bystyret:
- Høyresida (H, KrF, Frp og V) økte sin stemmeandel fra 38 til 55 prosent og får dermed et trygt flertall i det nye bystyret med 32 av 57 mandater. Høyre og Frp sto for det meste av økningen.
- Venstresida (Ap, SV, Rødt, MDG og Sp) gikk tilbake fra 39 til 30 prosent av stemmene og sitter igjen med 18 av 57 mandater. Ap og MDG sto for det meste av tapet.
- Andre partiet gikk tilbake fra 22 til 15 prosent av stemmene og sitter igjen med bare 7 av 57 mandater. Norgesdemokratene og Tverrpolitisk liste stor for det meste av tapet og forsvinner ut av bystyret.
Den nye ordføreren Mathias Bernander må lose en rekke viktige saker gjennom bystyret. Flertallet vil kanskje dannes av skiftende allianser mellom noen av de fjorten partiene. Sidene sakene gjelder evigvarige endringer i kommunen, er det nok klokt å søke brede flertall slik at man unngår protester, valgskred og omkamper i 2027. De fleste av sakene er del av kommunens arealplan som ligger klar til behandling av det nye bystyret. Flere av sakene påvirker hverandre; nesten alt henger sammen med alt. Her er noen av de store:
Lagmannsholmen: En ny bydel skal overta for havnevirksomheten. Bystyret må finne en god fordeling mellom parker, boliger, næringslokaler og offentlige bygg (som akvarium, barnehager, skole og idrettshall). Det vil bli kamp om arkitekturen, byggehøyden, utnyttelsesgraden og biltrafikken. Havneselskapet vil selge arealene dyrt, og prisen betales med mange og dyre kvadratmeter boliger og næringslokaler. Endringen kan også bety slutten for cruisetrafikken til byen, og det er vel like greit.
Returkraft: Kommunen eier nesten hele Returkraft som ønsker å fange opp CO2 fra avfallsforbrenningen og dermed redusere utslipp av klimagasser. Det vil kreve investeringer på minst et par milliarder kroner, og teknologien er langt fra noen hyllevare. I tillegg kreves havnearealer for utskiping av flytende CO2. Kanskje bør man utsette det heile til det finnes mer modne og billigere løsninger.
Sykehjem: I 2029 skal et nytt sykehjem bygges, for eksempel på Nedre Kongsgård. Flertallet i bystyret ønsker at andre enn kommunen skal drive det. Flertallet håper på valgfrihet, nye løsninger og mindre kostnader for kommunen. Det er et ideologisk valg eller kanskje snarere et ideologisk eksperiment. Kommunen må uansett bruke betydelige ressurser på å beskrive kravene til driften, arrangere en konkurranse og følge opp den som vinner driftskontrakten. Siden den store utgiftsposten for et sykehjem er lønn og pensjon, er det grunn til å frykte at de ansatte må løpe raskere og få mindre i lommeboka for at driftsoperatøren skal kunne ta ut profitt.
Boligfelter: Nye boligfelt er foreslått ved Hamrevann, Drangsvann, Marvikssletta, Kroodden og Leireheia i Søgne. Med unntak av Marvikssletta vil alle kreve nedbygging av skog og utbygging av strøm, bredbånd, vann og avløp samt veier for biler, sykler og gående. Boligfeltene vil gi mer biltrafikk inn mot sentrum fra både øst og vest. Det dreier seg i hovedsak om eneboliger og rekkehus. Kanskje kan noen av feltene, for eksempel Kroodden og Hamrevann, erstattes av en utvidelse av Marvikssletta ned mot Nedre Kongsgård. Her har man allerede infrastrukturen samt sykkelavstand til Kvadraturen, Eg og Gimle. Det er plass til flere tusen nye innbyggere i leiligheter her dersom man kjøper havnearealene.
Havn i Kongsgårdbukta: Denne utvidete havna er neppe nødvendig. Det virker som om havneselskapet stadig prøver å finne nye virksomhetsområder, til dels i konkurranse med private virksomheter. Drift av et verft med vedlikehold av skip og borerigger bør ikke være en prioritet for kommunen, særlig ikke når det krever en kaifront fra Ringknuden og nesten helt til Marvika. Bedrifter innen havvindsteknologi etablerer seg nå på Lumber, men orienterer seg mot havnene i Mandal, Lyngdal og Farsund. Også annen havnevirksomhet for Kristiansand kan legges til Mandal.
Havn i Vige: Havna i Vige er tenkt å utvides kraftig ved at stein fra den kommende ringveistunnelen fylles ut i fjorden fra bensinstasjonen og helt ut til Varodden og Ringknudeodden. Da får man kaiarealer som er større enn arealene på Lagmannsholmen. Dersom Kristiansand må ha egen konteinerhavn, kan den legges hit. Ringknuden og Ringåsen kan bestå som naturlige skiller mellom havn og boligområde.
Grim: Bydelen får et kraftig løft med nye Grim Torv. Dessverre plages bydelen av gjennomfartstrafikk til Stray, Mosby, Vennesla og Setesdalen samt tungtrafikken til godsterminalen og Returkraft på Langemyr og bussene til garasjen på Dalane. Løsningen er enkel: steng Setesdalsveien for trafikk gjennom Grim og flytt bilene til en ny trasé for riksvei 9 fra Krossen gjennom Ledningedalen og inn på E39 ved Nikkelverket. Det får tre gode effekter: Grim bydel får bare lokaltrafikk. Ringveien blir mer attraktiv som innfartsvei til Kvadraturen ved at man fra Grauthelleren eller Vige kan kjøre ringveien til Dalane og derfra rett ned til Kolsdalen. Og man slipper å bruke milliarder på ny E39 fra Kolsdalen forbi meieriet og opp Rigedalen til Grauthelleren; dagens vei er tilstrekkelig.
Kartet er forslaget til Kristiansand kommunes arealplan og er tatt fra kommunens hjemmeside.
(Publisert i Fædrelandsvennen 22.9.2023. Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.)