Det er bare å grue seg til 20. januar når Donald Trump trolig igjen blir innsatt som USAs president etter seier i valget eller etter et juridisk kupp.
Jeg tror flere forhold bidrar til at valget 5. november ligger an til å bli ganske jevnt, men med seier til Trump i tilstrekkelig mange av de få statene der det er reell kamp om seieren. Kamala Harris har ikke, synes jeg, tydelig nok forklart hvordan hun vil bidra til at flere amerikanere skal få råd til mat, bolig og helsetjenester samt mulighet til å bli med i en fagforening. Trump har det lettere; han kan gi Harris skylda for dyrtida og love at han skal fikse det. Hva har vi å tape, spør kanskje mange velgere.
Trump har satt ukontrollert innvandring i sentrum av valgkampen. Han lyver for å fremme fremmedfrykt, men blant arbeidsfolk kan det være reell bekymring for å bli utkonkurrert på arbeids- og boligmarkedet. Trump har stenging av grensene som sin fanesak og er dermed det naturlige valget for dem som vil ha ned innvandringen.
Kanskje taper Harris viktige stemmer blant muslimske innvandrere fra Midtøsten som følge av hennes sterke støtte til Israels brutale krig i Palestina og Libanon. I noen stater er det mulig at noen tusen stemmer kan vippe flertallet.
Vi skal heller ikke glemme at russisk desinformasjon fortsetter å påvirke befolkningen i USA, som to ferske politietterforskninger har vist.
I tillegg har Trump stor fordel av alt fanteriet som hans partifeller står bak for å gjøre det vanskeligere å få stemt for de gruppene av befolkningen som antas i stor grad å ville stemme for Harris. Det kan være noe så enkelt som å redusere antall stemmelokaler i enkelte bydeler slik at folk uten bil ikke kommer seg dit eller ikke kan ta seg fri fra jobben for å stå i timelang kø for å få avlagt stemme.
De færreste nordmenn forstår hvordan halvparten av de amerikanske velgerne kan finne på å stemme på Trump. Hans sterkt avvikende personlighet med konstant lyving, utskjelling av andre, rasisme, forretningssvindler og selvforherligende uttalelser burde jo avskrekke de fleste. Mange ville ha blitt flaue hvis en onkel eller bestefar oppførte seg sånn. Et slik elendig forbilde vil altså mange amerikanere ha som øverste leder. Kanskje har det vært så mange fæle og rare uttalelser fra Trump at folk nesten oppfatter dem som normale.
De mange godt underbygde tiltaler mot Trump for straffbare forhold understreker at han ikke er noe forbilde.
Og da har vi ikke nevnt hans manglende demokratiske sinnelag, godt illustrert ved hans beundring for noen av klodens verste diktatorer, hans glede over skjult støtte fra Russland til valgkampen i 2016, og selvfølgelig hans kuppforsøk i 2020-21, godt dokumentert i et 165 siders langt dokument fra påtalemyndigheten.
Trump og hans bevegelser bærer mange kjennetegn på fascisme, som ekstrem nasjonalisme, kultliknende dyrkning av en sterk, autoritær leder, militarisme og voldsforherligelse, fremmedhat, undertrykkelse av opposisjonen og hatet mot intellektuelle eliter. Det er likevel neppe riktig å kalle Trump fascist. Han har jo ingen egentlig politisk ideologi.
Trumps ledestjerne, hans politiske idé, hans kampsak og hans politiske mål er jo bare Trump selv. Han vil bli president for å kunne komme i sentrum, motta beundring og styrke livsløgnen som utelukkende smart, vellykket og populær. I tillegg har han lovet å hevne seg på alle som har motarbeidet ham siden velgerne kastet ham ut av Det hvite hus.
Skulle Trump tape valget, kan han likevel bli president gjennom et slags juridisk kupp, som en tidligere ledende jurist i USAs utenriksdepartement har forklart. Trump har allerede lagt grunnlaget for dette gjennom stadig å så tvil om hvorvidt valget vil gå riktig for seg. Dermed vil kanskje en del av hans velgere og lokale folkevalgte for Trumps parti kunne godta hans påstander om valgjuks i noen av de statene han taper. Mange kandidater har allerede godtatt hans løgn om at det var valgjuks i 2020, og de har lovet å gjøre noe med det dersom han påstår det samme nå. Det betyr at de kan finne på å forsinke eller hindre at valgresultatet sendes til Kongressen innen fristen. Klarer de det i bare én viktig stat, kan Trump vinne hvis valget er jevnt.
Går ikke det, kan Trump få sine partifeller i Kongressen til å gjøre det de forsøkte, men mislyktes med ved forrige valg, nemlig å underkjenne valgresultatet i noen stater der Trump har tapt slik at det samlede resultatet går i hans favør. Det krever at Trumps parti vinner flertall i begge kamrene av Kongressen (i det samme valget som han altså vil hevde var preget av juks), og at Høyesterett avviser Harris’ protester. Da vil USA ha innført et slags parlamentarisk system der regjeringssjefen utpekes av Kongressen.
USA vil bli sterkt påvirket av Trump i presidentstolen. Han har lovet voldelig internering og deportering av papirløse innvandrere, vold mot politiske motstandere og oppsigelse av offentlig ansatte som ikke støtter ham. Prisene på det meste vil øke som følge av tollmurer.
Vi vil raskt merke de nye tidene i Norge og Europa. Trumps tollmurer kan føre til handelskrig og økonomisk nedgang. Nato kan bli oppløst eller i det minste svekket. Europeiske land må kraftig øke militær støtte til Ukraina for å kompensere Trumps stopp eller risikere at Russland overtar store deler av Ukraina. Neste spesialoperasjon for det russiske militære kan være okkupasjon og annektering av Svalbard, som vi aldri kan vinne tilbake uten USAs hjelp. Det blir tøft å leve med et amerikansk regime som vi ikke lenger har et verdifellesskap med.
(Publisert i Fædrelandsvennen 17.10.2024. Preben Aavitsland er fra Kristiansand, bosatt i Ternevig i Vågsbygd. Han er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen, men skriver i spalten Ukeslutt på egne vegne.)
Bildet viser Trump Hotel i Las Vegas og er tatt av Noah Wulf. (This file is licensed under the Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International license.)