Det blir en influensaepidemi også denne vinteren, og toppen kan komme allerede ved juletider. Hvor stor epidemien blir, er fortsatt usikkert.
Hver vinter blir flere hundre tusen mennesker i Norge syke av influensa. Dette belaster fastlegekontorene, legevaktene, sykehjemmene og sykehusene samt alle skoler og arbeidsplasser. Epidemiene starter gjerne i desember, stiger mot en topp i februar og går over i slutten av mars.
Den samlede sykdomsbyrden av en influensaepidemi bestemmes av hvor mange som blir smittet, og hvor syke de blir. I en vanlig sesong smittes opp mot en femdel av befolkningen med influensavirus, men de fleste smittede får milde eller ingen symptomer.
Forrige sesong var det i Norge over 100 000 konsultasjoner for influensa hos fastleger og på legevakter. Influensavirus ble påvist hos over 10 000 pasienter i sykehus. Nær 300 pasienter måtte på intensivavdeling for influensa, og nær 400 døde av influensa. I tillegg kommer et ukjent antall dødsfall av andre sykdommer, som pneumoni eller hjerteinfarkt, utløst av influensa.
Influensaepidemienes størrelse og sesongvariasjon er et resultat av det kompliserte samspillet mellom virusets evolusjon, befolkningens immunitet samt atferd og klimaet.
Virusets evne til å spre seg – reproduksjonstallet – bestemmes av flere forhold: hvor lenge og når i forløpet en smittet er smittsom, hvor lett viruset overføres ved kontakt, hvor hyppig slike kontakter skjer i befolkningen, og hvor stor immuniteten er. Influensavirusets høye mutasjonsrate gir mulighet for seleksjon av varianter som lettere kan unnslippe eksisterende antistoffer, samtidig som nivået av slike antistoffer etter vaksinasjon eller tidligere infeksjon reduseres i løpet av få måneder.
Denne dynamikken gjør at spredningsmulighetene endrer seg gjennom året. Store deler av året holder befolkningens immunitet viruset i sjakk, men om vinteren tipper balansen i virusets favør. Flere er igjen blitt mottakelige, flere menneskelige kontakter skjer innendørs, og viruset overlever og spres lettere i kald og tørr luft.
Også sykdomsbildet ved influensa bestemmes av balansen mellom virusets virulens og menneskets immunitet. En epidemi med et influensavirus som likner mindre på tidligere varianter, vil normalt gi alvorligere sykdomsforløp hos dem som blir smittet.
I høst er situasjonen særlig uforutsigbar. Det ser ut til at influensaepidemien på den nordlige halvkulen vil komme tidligere enn vanlig. En mulig forklaring er at årets dominerende virus, en A(H3N2)-variant kalt K, skiller seg betydelig fra variantene som tidligere har sirkulert, og som sesongens vaksiner er basert på. Dette kan innebære lavere immunitet i befolkningen og dermed økt risiko for en større epidemi, med flere alvorlige sykdomstilfeller og mer sykdom blant små barn. Tidlige data fra England antyder også redusert vaksinebeskyttelse hos eldre og dermed større risiko for sykehusinnleggelse.
Samtidig viser erfaringer fra Hongkong at epidemien med dette viruset nå snart er over der og at sykdomsbyrden har vært normal. Det er derfor for tidlig å anslå hvordan vinterens influensaepidemi vil påvirke befolkningen og helsetjenesten i Norge. Likevel gir den tidlige sesongstarten grunn til økt årvåkenhet de kommende ukene.
(Publisert på nettstedet til Tidsskrift for Den norske legeforening 24. november 2025.)
Bildet viser en modell av et influensavirus. Laget av Dan Higgins og Douglas Jordan ved CDC.