Forbedret beredskap, sikre forsyninger og bedre kunnskapsgrunnlag for smitteverntiltak er nødvendig før en mulig ny pandemi, inkludert med fugleinfluensaviruset A(H5N1).
Fugleinfluensaviruset A(H5N1) gir fortsatt sporadisk smitte til mennesker og etablerte seg i 2024 i melkekubesetninger i USA, med begrenset zoonotisk overføring. Vedvarende sirkulasjon i pattedyr kan gi mutasjoner eller reassortering med pandemipotensial, men risikoen vurderes som liten. Covid-19 har tydeliggjort behovet for nøye overvåking, systematiske risikovurderinger, tidlig strategivalg og fleksibel helsetjenestekapasitet.
Fugleinfluensa
Det første kjente tilfellet av smitte med fugleinfluensaviruset A(H5N1) til menneske var i 1997. Siden den gang er det dokumentert nær tusen tilfeller med en letalitet på rundt 50 prosent. Ettersom smitte mellom mennesker aldri har vært sikkert påvist, er reproduksjonstallet null eller
svært nær null (1). En ny klade smitter kuer Siden 2020 har en variant (klade 2.3.4.4b) av A(H5N1) spredd seg med ville fugler til nesten hele verden. Panzootien har ført til massedød blant ville fugler og fjørfe (2), men også rammet enkelte rovdyr, som rev, gaupe og sjøløver, som
kan ha spist syke eller døde fugler. Smitte mellom pattedyr har vært observert på minkfarmer og blant sjøløver i Sør-Amerika.
Tidlig i 2024 kom de første rapportene om utbrudd blant melkekuer i USA (3). Kuene hadde mastitt, var sløve med nedsatt appetitt og ga mindre melk, som var full av influensavirus, men kuene overlevde. Smitten skjedde trolig via melk på spenekoppene i melkemaskinen og spredte seg til nye besetninger ved flytting av dyr og kanskje ved felles personell og kjøretøy (3). Så langt er 41 arbeidere på disse gårdene smittet, som regel med konjunktivitt som hovedsymptom (4). Smitten kan ha skjedd ved sprut under melking eller spyling av melkestallen (3). Sannsynligvis har det vært mange flere tilfeller der de smittede ikke har søkt legehjelp.
En ny pandemi?
Effektiv smitte til og mellom mennesker begrenses av reseptorspesifisitet. A(H5N1) bindes primært til α2,3-sialinsyrereseptorer, men disse finnes dypt i menneskets luftveier og på konjunktiva (2). (Humane influensavirus bindes til α2,6-reseptorer i øvre luftveier.) Vedvarende smitte blant pattedyr kan føre til utvikling av nye influensavirus som smitter mellom mennesker. Evolusjonen kan skje gjennom stegvise mutasjoner (5) eller ved reassortering, altså at A(H5N1)-viruset får tilført hele gensegmenter fra et humant influensavirus som har infisert samme celle (2,6). Dersom befolkningen har lite immunitet mot et slikt nytt virus, kan en pandemi oppstå.
FHI vurderer at risikoen for denne utviklingen fortsatt er liten (7). Viruset har vist en viss tilpasningsevne til menneskelig vert, men er fortsatt best tilpasset fugl. Utsiktene til at
situasjonen i Nord-Amerika snarlig bringes under kontroll er svært begrensede.
Pandemiberedskap
Erfaringene fra covid-19-pandemien har ført til forbedringer i den norske pandemiberedskapen. I Helseberedskapsmeldingen forklarte regjeringen at den har opprettet Helseberedskapsrådet og Utvalg for smittevernberedskap (8). En ny pandemiplan er under skriving, og en
revidert smittevernlov er sendt på høring. Legemiddelverket er omdannet til Direktoratet og medisinske produkter og har fått større ansvar for beredskap for legemidler og medisinsk utstyr. Regjeringen arbeider for nær tilknytning til EUs helseberedskapsarbeid. Selve håndteringen av en neste pandemi bør følge et mer systematisk opplegg, som skissert i figuren under.
Overvåking og situasjonsforståelse
Med overvåking for smittevernet mener vi en vedvarende og systematisk innsamling, sammenstilling og analyse av data om infeksjon, sykdom, smittestoff, immunitet, vaksinasjon og eventuelt relevant atferd og presentasjon av resultatene til bruk for smittevernet. Overvåkingen
skal så tidlig som mulig fange opp truende epidemier og deretter beskrive tidstrender og fordeling av de aktuelle utfallene etter geografi, kjønn, yrke, innvandrerstatus eller andre forhold. Annen kunnskap utfyller situasjonsbildet, jf. figuren over.
Ved starten av covid-19-pandemien var det svakheter i overvåkingen slik at situasjonsbildet var uklart. Sammen med en rekke samarbeidspartnere lyktes FHI å få på plass flere forbedringer: MSIS-laboratoriebasen samlet kopier av alle prøvesvar fra landets medisinsk-mikrobiologiske laboratorier. Sykdomspulsen ga kommuneoverlegene tilgang til detaljerte data om situasjonen i egen kommune. Beredskapsregisteret BeredtC19 samlet og koblet data fra en rekke nasjonale helseregistre, Folkeregisteret, Yrke og arbeidsstedsregisteret i Nav, opplysninger om inntekt, utdanning, trygd, boforhold og innvandrerstatus fra Statistisk sentralbyrå og innleggelser på intensivavdeling fra Norsk intensiv og pandemiregister.
Dermed kunne FHI snart beskrive situasjonen i omfattende ukerapporter (9) med ferske data om en rekke indikatorer. Dessverre var det én av de minst betydningsfulle indikatorene, nemlig «smittetallet», altså det daglige antallet positive prøver, som fikk størst oppmerksomhet og lot til å styre myndighetenes reaksjoner. BeredtC19 hadde midlertidig hjemmel og er nå slettet. FHI arbeider med å skape et helhetlig overvåkingssystem som langt på vei gjenskaper BeredtC19 med vekt på oppdatering i nær sanntid og kobling av data fra flere kilder. Målet er å kunne forsyne helsetjenesten, helsemyndighetene og befolkningen med ferske data om store deler av sykdomspyramiden ved neste pandemi og under normale tider: smittestoffet, legekonsultasjoner, infeksjoner, sykdom, innleggelser, intensivbehandling og død, samt vaksinasjon.
Risikovurdering
I smittevernet kan vi definere risikovurdering som en systematisk vurdering av sannsynligheten for at en smittehendelse utvikler seg, og de eventuelle konsekvensene for helse, helsetjenesten og samfunnet hvis den gjør det. Sannsynlighet for videre smittespredning i fravær av tiltak kan vurderes ved hjelp av erfaring fra liknende hendelser, kunnskap om smittestoffet, analyse av smittekjeden og spredningspotensialet i form av reproduksjonstallet, jf. figuren under.
Sentral kunnskap er smittsomhet (og smittemåte og smittesituasjoner), smittevarighet (og latenstid og inkubasjonstid) og immunitet samt aldersforskjeller i disse faktorene. Konsekvenser av dagens situasjon og en eventuell forverret situasjon dreier seg om sykdommens alvorlighet, kostnader for samfunnet og frykt. Sykdomsalvorligheten kan måles som andelen av de smittede som må behandles i sykehus eller som dør (letaliteten). Den påvirkes av smittestoffets virulens, av behandlingstilbudet og av pasientenes immunitet, alder og grunnleggende helsetilstand.
Risikovurderinger er kvalitative, men kan suppleres med en kvantitativ tilnærming der det er mulig. Matematisk modellering av smittespredningen kan gi verdifull innsikt. Risikovurderinger bør gjøres tidlig og oppdateres ved behov underveis i en hendelse. De er grunnlag for risikokommunikasjon, for valg av strategi og tiltak og for prioritering av ressurser og videre kunnskapsarbeid.
Under covid-19-pandemien publiserte FHI hyppige og fyldige risikovurderinger (10); den første allerede 28. januar 2020. Rapportene tegnet et situasjonsbilde, vurderte risiko og ga forslag til håndtering.
Strategi med mål
Med grunnlag i risikovurderingen og annen kunnskap kan regjeringen bestemme hva som er riktig strategi og mål for håndteringen av en pandemi. Forventninger om når en effektiv vaksine eller behandling blir tilgjengelig, kan påvirke valget. Grovt sett kan man snakke om fire alternative mål for responsen:
- Eliminasjon av smittestoffet fra landet betyr sterke tiltak for å oppnå nær null sykdomstilfeller eller infeksjoner.
- Suppresjon betyr sterke tiltak for å oppnå lite sirkulasjon av smittestoffet i befolkningen og dermed lav sykdomsbyrde.
- Bremsing betyr mindre omfattende tiltak, men nok til at helsetjenesten ikke overbelastes. Blir «bremsingen» hard nok, er vi over i suppresjon.
- Avbøting betyr å la pandemien spre seg, men dempe konsekvensene gjennom gode helsetjenester.
Under covid-19-pandemien utga regjeringen den første skriftlige strategien først 7. mai 2020 (11). Da var målet å bremse pandemien, men forsterke med suppresjon ved behov. I februar 2022 gikk man over til en avbøtingsstrategi. Før 12. mars 2020 hadde ikke regjeringen noen strategi til tross for urovekkende risikovurderinger (10). Nedstengningen denne dagen hadde som mål å «stoppe» viruset, altså en eliminasjonsstrategi, men dette ble justert til suppresjon («slå ned») etter et par uker.
Ved neste truende pandemi er det nødvendig at regjeringen tidligere fastsetter en strategi og forbereder responsen slik at man slipper å måtte innføre dårlig forberedte og dårlig begrunnede tiltak nærmest over natta. Dermed kan helsetjenesten, næringslivet og befolkningen forberede seg på tiltak som kan komme.
Håndtering med tiltak
Tiltak for å forbedre prognosen for de smittede i en pandemi dreier seg om vaksinasjon og medisinsk behandling der det er mulig, og om kompetanse og kapasitet i helsetjenesten. Under pandemien var det lenge frykt for at helsetjenesten, og særlig sykehusene, ikke skulle ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere pasienter med covid-19 i tillegg til alle andre som trengte innleggelse.
Som forberedelse til neste pandemi er det nødvendig med god grunnkapasitet og fleksibilitet i helsetjenesten slik man ved behov kan få nok sengeplasser, særlig i intensivavdelingene, med kompetent personell. Videre trengs lagre og sikker forsyning av nødvendig utstyr, legemidler
og forbruksmateriell.
Tiltak for å begrense smittespredningen, altså smitteverntiltak, dreier seg om å påvirke de faktorene som bestemmer reproduksjonstallet, altså smittsomhet, smittevarighet, kontakthyppighet og mottakelighet, jf. figuren under. De virkelig dyre tiltakene er aktivitetsbegrensninger for hele befolkningen, ikke bare smittede og mistenkt smittede. Utfordringen for myndighetene er ikke å finne på tiltak, men å finne de tiltakene som i en gitt situasjon har den beste balansen mellom smitteverneffekt og ulemper for individer og samfunn.
Under covid-19-pandemien ble flere smitteverntiltak tatt i bruk, mange av dem gjennom forbud og påbud med trussel om straff for dem som brøt bestemmelsene. Tidlig i pandemien var det svake og udokumenterte vurderinger av forholdet mellom tiltakenes nytte og deres ulemper. Kunnskapen om disse forholdene manglet i stor grad. Myndighetene lente seg ofte på en føre var-holdning for å komme rundt lovens krav om en vurdering av om de omfattende tiltakene sto i et passende forhold til trusselen fra pandemien. Smittefrykten i samfunnet, delvis utløst av de første, strenge tiltakene, kan ha ført til at tiltak ble strengere, jf. bildet øverst, og varte lenger enn nødvendig. Først i ettertid er det økende enighet om at forbud mot skolegang og utendørsaktiviteter var unødvendig strengt.
Manglende overholdelse av mange av smitteverntiltakene, var forbundet med straff. Det var lite offentlig debatt om man kunne hadde oppnådd tilstrekkelig effekt ved anbefalinger framfor påbud. Ettersom brudd var straffbart, var det lite rom for å eksperimentere med mer lempelige tiltak, for eksempel knyttet til besøk i sykehjem eller oppmøte med gravferder. I perioder forsøkte man å begrense aktivitetsbegrensningene til bare de smittede og mistenkt smittede gjennom testing og isolering av smittede og smitteoppsporing og karantene av mistenkt smittede, såkalte TISK-tiltak. Det viste seg utfordrende å bygge tilstrekkelig kapasitet for PCR-testing og senere for å skaffe nok hurtigtester. Dette hemmet TISK-tilnærmingen.
I starten var det også mangel på personlig beskyttelsesutstyr.
Vaksinasjon kom i gang fra januar 2021, men hovedsakelig som et tiltak for å forebygge alvorlig forløp etter smitte, ikke for å påvirke smittespredningen.
Før neste pandemi trengs større lagre og sikrere forsyning av personlig beskyttelsesutstyr og hurtigtester og bedre planer for oppskalering av PCR-testing. Det er også nødvendig med bedre kunnskap om smitteverneffekt av tiltak, bedre forholdsmessighetsvurderinger før innføring av
tiltak og bedre vurderinger av om anbefalinger er bedre enn påbud.
Norske myndigheter har forhåndskjøpsavtaler for vaksiner mot et nytt pandemisk influensavirus; to doser til hver innbygger. Mot andre smittestoffer er vi avhengige av å få kjøpt fra produsenter som klarer å utvikle en vaksine. Det kan være en fordel å samarbeide med EU om innkjøp.
Avslutning
Covid-19-pandemien viste seg å være en betydelig og svært kostbar utfordring for helsetjenesten og samfunnet. Lærdommene fra den pandemien må benyttes i beredskapen for neste pandemi, som kan ha andre karakteristika. Fugleinfluensaviruset A(H5N1) eller en variant av dette er én kandidat til neste pandemi.
Note
Artikkelen bygger på et foredrag ved Regional kompetansesenter for smittevern i helsetjenesten, Helse Sørøst, i september 2025 og på en kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening (12).
Referanser
1. Ward J, Lambert JW, Russell TW et al. Estimates of epidemiological parameters for H5N1 influenza in humans: a rapid review. medRxiv 2024.12.11.24318702.
2. Peacock TP, Moncla L, Dudas G et al. The global H5N1 influenza panzootic in mammals. Nature 2025; 637: 304-13.
3. Campbell AJ, Brizuela K, Lakdawala SS. Transmission and exposure risks of dairy cow H5N1 influenza virus. mBio 2025; 16: e02944-24.
4. Centers for Disease Control and Prevention. H5 Bird Flu: Current Situation. (24.11.2025)
5. Lin T-H, Zhu X, Wang S et al. A single mutation in bovine influenza H5N1 hemagglutinin switches specificity to human receptors. Science 2024; 386: 1128-34.
6. Krammer F, Hermann E, Rasmussen AL. Highly pathogenic avian influenza H5N1: history, current situation, and outlook. J Virol 2025; 99: e02209-24.
7. Folkehelseinstituttet. Oppdatert folkehelserelatert risikovurdering av smittesituasjonen med høypatogen fugleinfluensa (HPAIV H5) med fokus på situasjonen i Nord-Amerika og i Norge. Oslo: FHI, 2025.
8. Meld. St. 5 (2023–2024). En motstandsdyktig helseberedskap.
9. Folkehelseinstituttet. Ukerapporter om covid-19, 2020-2023.
10. Folkehelseinstituttet. Covid-19-epidemien: Risikovurderinger.
11. Statsministerens kontor. Langsiktig strategi og plan for håndteringen av covid-19-pandemien. (7.5.2020)
12. Aavitsland P. Fra panzooti til pandemi. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145.
(Publisert i Pest-posten i nr. 4 (desember), 31. årgang 2025.)
Bildet er tatt av forfatteren på en tursti i skogen på Flekkerøya i Kristiansand under pandemien.