Den 31. mars ble verden klar over at et nytt influensavirus kalt H7N9 hadde tatt livet av to pasienter i Kina mens én var kritisk syk. Siden da har over 110 kinesere fått påvist denne influensaen, og over 20 av dem er nå døde. Tallene stiger for hver dag.
Risikovurdering
Grunnlaget for en fornuftig respons på denne situasjonen er en vurdering av virusets smittsomhet og virulens (alvorlighet). Disse egenskapene bestemmes i samspillet mellom virusets arvestoff og menneskenes immunitet. Frykten er et virus med gener som gir høy smittsomhet og virulens, og som få er immune mot. Så langt vet vi dette om H7N9-viruset:
Virulens: Viruset er svært virulent. Det gir normalt svært alvorlig influensa med dødsrisiko rundt 20 %. Epidemiologene i Kina vet godt at det er de sykeste som oppdages først. Siden kommer resten av isfjellet, de forkjølede og symptomfrie, til syne, og da synker den målte dødsrisikoen betydelig. Foreløpig har man funnet få milde sykdomstilfeller til tross for utstrakt testing, men bildet kan endres når en blodtest for gjennomgått infeksjon (antistofftest) blir benyttet mer.
Smittsomhet
Smittsomhet: Selv om viruset har enkelte mutasjoner som gjør det mer tilpasset pattedyr, smitter det ikke i det hele tatt eller bare så vidt mellom mennesker. Mange hundre personer, inkludert helsepersonell, som har vært i nær kontakt med de syke kineserne, er fulgt opp i minst en uke og testet ved symptomer. Under en håndfull av dem har fått påvist H7N9-viruset, og det kan skyldes smitte fra samme kilde, ikke mellom personene.
Viruset er påvist hos noen få av titusener testede fjørfe og duer som selv ikke har vært syke. Det antas at menneskene er smittet ved kontakt med disse fuglene eller deres avføring, men kilden kan også være andre fugler eller pattedyr, som griser. Vi vet ikke hvor effektiv denne fugl til menneske-smitten er. Etterforskningen går nå ut på å finne ut hva pasientene (i hovedsak eldre menn med kroniske sykdommer) har gjort annerledes enn folk flest i perioden før de ble syke og å lete etter viruset hos andre fugler og dyr.
Immunitet: Viruset er nesten ingen mennesker immune mot, fordi så få av oss noen gang har vært smittet av dette eller liknende fuglevirus. Dette betyr at vi alle kan bli smittet og bli syke.
Det er altså den lave smittsomheten mellom mennesker som redder oss fra en global H7N9-epidemi – en pandemi.
Hvor kommer H7N9 fra?
Influensavirus hører hjemme hos ville ender, gjess, svaner og andre vannlevende fugler. Nye virus oppstår hele tiden ved små mutasjoner og ved større utvekslinger av gener mellom ulike virus. En eller annen gang i 2011 et eller annet sted i Kina oppstod et nytt influensavirus ved ett eller flere slike bytter av gener. Det nye H7N9-viruset inneholder gener som tidligere er påvist hos blant andre fjørfe, ender og bjørkefink i Kina og andre ville fugler i Korea. Dette nye viruset har siden spredd seg blant ville fugler og fjørfe og kanskje andre dyr uten å gi sykdom før det nå ble oppdaget fordi mennesker ble smittet og alvorlig syke.
Kina og WHOs respons
Kina har handlet imponerende raskt, effektivt og åpent. Virusets gensekvens er publisert, og en diagnostisk test utviklet. Titusener av fjørfe, ville fugler og dyr er testet. Fjørfemarkeder er stengt, og transport av levende fjørfe stoppet. Pasientene og deres kontakter følges nøye opp. Viruset er delt med laboratorier over hele verden slik at vaksineproduksjon kan forberedes. Kina informerer WHO hyppig i henhold til internasjonal smittevernlovgivning slik at WHO kan underrette alle landene.
En viktig oppgave for WHO er å hindre at noen land iverksetter overdrevne og unødvendige restriksjoner og kontroller på transport av mennesker og varer over grensene. Erfaringen er at slike tiltak ofte velges av helseministre som vil vise handlekraft og av handelsministre som vil skjerme hjemlig industri mot brysomme kinesiske konkurrenter.
I Norge leverte helseministeren den 8. mars Stortinget en melding om den framtidige influensaberedskapen. Her går det fram at en ny beredskapsplan og en ny forhåndskjøpsavtale for vaksiner snart er klare. Det kan haste, for vi bør være forberedt på flere scenarier.
Scenarier
Det beste scenariet er at H7N9-viruset utkonkurreres av andre fugleinfluensavirus og bare forsvinner fra fuglene av seg selv. Et annet scenario er at kinesiske myndigheter de nærmeste månedene gjennom heroisk, blodig og kostbar innsats klarer å utrydde fjørfe og andre husdyr som bærer viruset.
Et verre scenario er at H7N9-viruset umerkelig etablerer seg blant fjørfe i Kina og etter hvert spres med trekkfugler eller illegal fjørfehandel til fjørfe i andre land, kanskje til hele verden. Dermed vil det være en vedvarende fare for mennesker og husdyr som er i kontakt med fjørfe å bli smittet. Dette kan innebære et helt nytt forhold mellom mennesker og fjørfe.
Det verste scenarioet er at H7N9-viruset en eller annen gang i framtiden bytter gener med et menneskelig influensavirus og dermed blir mye mer smittsomt mellom mennesker og fortsatt gir svært alvorlig sykdom hos de smittede. Da er det alvor.
(Publisert som kronikk på NRK Ytring 27.4.2013.)
Fotografiet
Bildet viser det nye influensa A(H7N9)-viruset i elektronmikroskop. Bildet fra Public Health Image Library er tatt av Cynthia S. Goldsmith og Thomas Rowe, CDC.