Skal ikke barnediaré forebygges?

Leger og sykepleiere står klare i akuttmotaket og lytter til sirenene som nærmer seg. Ambulansen har hentet 10 måneder gamle Jostein hjemme på gården mange mil unna. Fastlegen hadde sett til Jostein for andre gang og tatt en rask avgjørelse. Vanntynne diareer og oppkast hadde på kort tid g jort Jostein kraftig uttørret. Den ellers viltre gutten lå apatisk i senga med innsunkne øyne. Jostein måtte på sykehus og få tilførsel av intravenøs væske. Raskt.

(Skrevet med Per Helge Måseide. Publisert i Aftenposten 20. juni 2012.)

Alle blir syke. Jostein er ett av rundt 900 barn som i år må på sykehus fordi infeksjon med rotavirus har sugd kraften ut av dem. 7000 må til lege. Alle barn blir syke minst én gang før de er fem år. Det finnes ingen medisin som virker mot viruset. Behandlingen, enten den skjer hjemme eller på sykehus, går ut på å erstatte barnets væsketap. Heldigvis redder det norske helsevesenet så å si alle som blir alvorlig syke. I fattigere land, der helsevesenet er dårligere og barna svakere fra før, dør 500 000 barn hvert år.

Rotaviruset er svært smittsomt og stoppes ikke av god håndhygiene. Det må vaksine til. Den kan gis med to eller tre dråper i munnen i tidlig spedbarnsalder og beskytter 75-85% av de som vaksineres mot å bli syke. Beskyttelsen er 95-100 % mot alvorlig rotavirussykdom som krever sykehusinnleggelse.

Vaksine mot rotavirus er foreløpig gitt til over 50 millioner barn, i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). I USA, Finland, Luxembourg og Østerrike, som var de første vestlige landene til å ta rotavaksine med i vaksinasjonsprogrammet, ser man allerede betydelig nedgang i alvorlig diarésykdom blant spedbarn. Storbritannia har besluttet å innføre vaksinen. Den regnes som trygg, men skal ikke gis til barn med en svært sjelden medfødt immunsvikttilstand.

Oppsiktsvekkende råd. I Norge skal helseministeren om kort tid ta en beslutning for norske spedbarn. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten (Prioriteringsrådet) ga henne forrige uke et oppsiktsvekkende råd, stikk i strid med anbefalingene fra landets fremste ekspertise på rotavirusinfeksjoner: Norske spedbarn bør ikke vaksineres mot viruset som ledd i barnevaksinasjonsprogrammet, selv om dette vil være lønnsomt i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Vi har behandlet barn med rotavirussykdom, og vi har forsket på sykdommen. Vi er uavhengige av vaksineindustrien. Vi mener helseministeren har fått et dårlig begrunnet råd, stikk i strid med Samhandlingsreformens intensjoner om å hindre unødige sykehusinnleggelser.

Hvor alvorlig? Rotavirussykdom «kan ikke sies å være en alvorlig sykdom i Norge», sier Prioriteringsrådet. Her benytter Rådet en underlig argumentasjon som ikke er i tråd med Lønning II-utvalgets alvorlighetskriterium. Er det resultatet av sykehusets behandling, og ikke Josteins tilstand når han hentes av ambulansen, som avgjør hvor alvorlig syk han er? Josteins foreldre ville brukt helt andre adjektiver enn «ikke alvorlig» om sykdommen som rammet deres sønn.

Udokumentert. Prioriteringsrådet påstår at «for å sikre god oppslutning om det offentlige vaksinasjonsprogrammet er det viktig at befolkningen har tillit til at vaksinene som tilbys, er nødvendige for å forebygge alvorlig sykdom.»

Her forlater Rådet prioriteringskriteriene og skyver en udokumentert oppfatning om foreldres vaksineskepsis foran seg. Hvor har Rådet det fra at foreldre vil miste tillit til vaksinasjonsprogrammet om de får tilbud om flere vaksiner? Vi tror det er tvert imot. Vaksinering har ført til at poliomyelitt, difteri, stivkrampe, meslinger, kusma og røde hunder er borte fra Norge. Dermed kan vaksinasjonsprogrammet – helt feilaktig – oppfattes som irrelevant. Vaksine mot rotavirussykdom kan gjøre at programmet oppfattes som mer relevant.

Nytt klasseskille? Rådet innser at rotavaksinen kan «forhindre de plagene som denne sykdommen gir» og ønsker å «finne en løsning som gjør det enkelt for de foreldrene som ønsker å vaksinere sine barn mot denne sykdommen». Vi er enige. Den enkleste løsningen er at foreldrene selv sier ja eller nei til gratis vaksine på helsestasjonen.

I stedet snuser Rådet på egenbetaling; et helt nytt prinsipp i det norske barnevaksinasjonsprogrammet: En kjerne som tilbys alle gratis på helsestasjonen og en utvidet versjon som foreldre må kjøpe selv hos fastlegen (for rundt tusen kroner). Dermed kan den rødgrønne regjeringen innføre et nytt klasseskille i helsetjenesten fra fødselen av. I enda større grad gjelder det å bli født på Frogner og ikke på Furuset.

Vaksine mot rotavirussykdom er den første vaksine Prioriteringsrådet vurderer, og medlemmene ble før møtet skremt med at den kunne skyve «andre aktuelle vaksiner bak i køen». Dette er etter vårt syn ikke korrekt. Men innføringen av vaksinen vil kreve flere forberedelser, deriblant opplæring av personellet på helsestasjonene og systemer for overvåking av effekt og bivirkninger, slik som ved tidligere endringer i vaksinasjonsprogrammet. Dersom beslutningen tas nå, kan oppstarten skje om et par år. Da har man god tid til å lære foreldre om sykdommen og forberede dem på å ta en beslutning om vaksinasjon av deres barn.

Frata muligheten. Et norsk vaksinasjonsprogram vil koste mindre enn 50 millioner kroner per år. Prioriteringsrådet har liten innflytelse over de store økningene på helsebudsjettet, som at leger rekvirerer stadig flere MR-undersøkelser eller er slepphendte med å skrive ut kostbare medisiner på blå resept. Da kan det være fristende for Rådet å demonstrere sin makt på de få områdene det faktisk har helsepolitisk innflytelse. Å frata spedbarn muligheten til en effektiv vaksine, er i så fall et nokså ufarlig sted å begynne. Ingen foreldre vet om det er deres barn som vil bli rammet av alvorlig diarésykdom neste gang. Sjansene er minimale for at spedbarna og deres foreldre vil samle seg til demonstrasjoner foran Stortinget.

På helseministerens bord ligger nå et positivt innspill fra barneleger og andre fagfolk og en fraråding fra Prioriteringsrådet. Tiden for paternalisme er over. Nå må foreldrene få et valg. De kan selv vurdere. Vi vet hva Josteins foreldre ville ha valgt.


Publisert

i

av

Stikkord: