Biologi på roterommet

I en kjeller på Blindern sitter to pensjonerte biologier og stirrer dypt i en glasskule for å finne årsaken til fortvilte pasienters lidelser. Glasskulen (som de kaller mikroskop) gir nesten alltid det samme svaret: Borrelia! De to mener de har funnet opp en metode for å påvise bakterien i menneskers blod, men deres slappe forskning er et forsøk på en snarvei til berømmelse. Universitetet i Oslo er blitt hjemsted for kvakksalveri.

De siste årene har en epidemi av «kronisk borreliose» spredd seg med Internett fra USA. Mange tusen nordmenn med nakkestivhet, søvnproblemer, utmattelse, kvalme eller andre symptomer har lest at årsaken kan være en infeksjon med flåttbakterien Borrelia. Pasientene leser videre at de ikke kan stole på utredningen hos fastlegen, men heller bør oppsøke de pensjonerte professorene Ivar Mysterud og Morten Laane i kjelleren på Institutt for biovitenskap.

I et obskurt tidsskrift har de to beskrevet en ny metode for å påvise levende Borrelia i blod. Dette kunne vært sensasjonelt, men dessverre er artikkelen så intetsigende at kritiske lesere ikke blir særlig klokere. Joda, her er mange bilder fra mikroskopet, men der den kritiske leser ser bare tråder og klumper, insisterer Mysterud og Laane på at trådene er typiske Borrelia-bakterier og klumpene er typiske Borrelia-bakterier, bare i en annen form: «Når vi ser noe, så tror vi på det.Det er merkelig at ikke andre ser det vi ser.»

Vel, andre ser kanskje de samme trådene og klumpene, men vil gjerne se bevis for at de er Borrelia og ikke bare slike cellerester som finnes i en blodprøve som har stått et par døgn.

Mysterud og Laane skulle ha gått den lange, tunge veien med å dokumentere at metoden virker. De burde ha mikroskopert prøver fra pasienter og fra friske (kontrollgruppe), og de burde supplert med ordinære metoder. Selvsagt uten at den som så i mikroskopet visste hvem blodet stammet fra. Det ville vært forskningsfaglig og forskningsetisk riktig.

Mysteruds svar på disse innvendingene er forstemmende: «Det tar mye tid, og vi kan ikke begynne å sende friske folk til fastlegen for å ta blodprøver. Vi mener at det ikke er nødvendig å bruke kontroller for et rent teknisk prosjekt, som dreier seg om å utvikle en metodikk.»

Tør de ikke utfordre sin egen metode? Blendet av rampelyset og oppmerksomheten fra fortvilte pasienter velger de snarveien: De starter et diagnosesenter i kjelleren på universitetet. Foreløpig har over hundre pasienter vært innom, og nesten alle har fått med seg bilder av «Borrelia» i blodet sitt.

Pasientene bringer bildene med seg til infeksjonslegen og forlanger antibiotikabehandling. Én pasient presenterte et brev der Mysterud forklarer: «Du har multiple infeksjoner i blodet, og det er neppe merkelig at du er/har vært preget av dette. Vi nevner følgende: 1. Full infeksjon med spirocheter, høyst sannsynlig Borrelia-bakterier (dvs. «kronisk borreliose»).» Og så følger fire-fem andre bakterier som også trer tydelig fram i pensjonistenes glasskule. Det er ingen lett oppgave for infeksjonslegene å forklare at fotografiene ikke beviser noe som helst.

Mikrobiologisk diagnostikk av sykdom egner seg ikke som pensjonisthobby. I landets medisinsk-mikrobiologiske avdelinger akkrediteres metodene av en uavhengig instans. Det innebærer en omfattende validering av metoden, dokumentasjon av framgangsmåten og personellets kompetanse, og deltaking i såkalte ringtester der flere laboratorier får tilsendt samme prøver og så sammenlikner resultatene mot fasiten. Alt dette tar tid, og det er dyrt, men det har en viktig hensikt: Sikkerhet for pasientene! Legen og pasienten skal vite at metodene gir så riktige svar som mulig.

Slikt hopper Mysterud og Laane elegant bukk over. Kritikk avfeier de som «profesjonskamp». Nei, min og andres kritikk ville vært minst like sterk om de to hadde vært leger. Da ville de i tillegg Helsetilsynet tatt fra dem lisensen. Som biologer kan de imidlertid ture fram som de vil, i kjelleren på landets eldste, største og beste (?) universitet.

(Publisert på Nye meninger 2.9.2013)

 

Oppdatering 10.3.2014: Helsetilsynet avgjorde 6.3.2014 tilsynssaken mot Mysterud og Laane og Universitetet i Oslo med blant annet følgende uttalelse:

«Statens helsetilsyn finner at det foreligger brudd på helseforskningsloven §§ 6, 7, 9, 11 og 13. (…) Statens helsetilsyn ser særlig alvorlig på at prosjektet ikke er godkjent av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Driften av forskningsprosjektet anses uforsvarlig. Statens helsetilsyn finner det derfor nødvendig å pålegge Universitetet i Oslo som forskningsansvarlig å stanse forskningsprosjektet. Dette innebærer også at den tilhørende forskningsbiobanken må nedlegges, og innholdet destrueres.»

 

Oppdatering 5.3.2015: Folkehelseinstituttet har i dag publisert konklusjonene av den blindede studien av Mysterud og Laanes mikroskopiering for Borrelia og Babesia:

«I en blindet studie ble det undersøkt blod fra en pasientgruppe med borreliose-lignende plager, som tidligere har fått påvist Borrelia og/eller Babesia ved mikroskopi, og blod fra en kontrollgruppe av friske personer. Laane og Mysterud ved Universitet i Oslo, utførte mikroskopi og fire mikrobiologiske laboratorier i Norge og utlandet utførte påvisning av Borrelia og Babesia med PCR-metode (DNA påvisning).

Det ble ved mikroskopi påvist flere Borrelia- og Babesia-lignende strukturer i blod fra friske enn i blod fra pasienter. Alle pasientprøver som var positive for Borrelia og/eller Babesia var negative med PCR-metode, noe som tyder på at det man ser i mikroskopet ikke er Borrelia eller Babesia.»

Dette aktualiserer spørsmålet om unnskyldning og erstatning til pasientene i Mysterud og Laanes forskningsprosjekt. Såvidt det er kjent, har Universitetet i Oslo ikke kontaktet pasientene for å rydde opp etter denne skandalen.

 

Oppdatering 4.3.2016: En vitenskapelig artikkel om den blindede studien av Mysterud og Laanes mikroskopiering for Borrelia og Babesia er nå publisert i tidsskriftet Infectious Diseases. Her kommer det fram at Mysterud og Laane kunne «se» Borrelia eller Babesia hos 85 % av friske personer og hos 66 % av de syke personene, men at funnene ikke ble ferifisert med andre metoder. Sammendraget av artikkelen lyder slik:

Background: A modified microscopy protocol (the LM-method) was used to demonstrate what was interpreted as Borrelia spirochetes and later also Babesia sp., in peripheral blood from patients. The method gained much publicity, but was not validated prior to publication, which became the purpose of this study using appropriate scientific methodology, including a control group.

Methods: Blood from 21 patients previously interpreted as positive for Borrelia and/or Babesia infection by the LM-method and 41 healthy controls without known history of tick bite were collected, blinded and analysed for these pathogens by microscopy in two laboratories by the LM-method and conventional method, respectively, by PCR methods in five laboratories and by serology in one laboratory.

Results: Microscopy by the LM-method identified structures claimed to be Borrelia- and/or Babesia in 66% of the blood samples of the patient group and in 85% in the healthy control group. Microscopy by the conventional method for Babesia only did not identify Babesia in any samples. PCR analysis detected Borrelia DNA in one sample of the patient group and in eight samples of the control group; whereas Babesia DNA was not detected in any of the blood samples using molecular methods.

Conclusions: The structures interpreted as Borrelia and Babesia by the LM-method could not be verified by PCR. The method was, thus, falsified. This study underlines the importance of doing proper test validation before new or modified assays are introduced.

Dermed kan vi regne med at ingen lenger vil bruke tid på Mysterud og Laanes mikroskopiering. Om de selv innser sine feil, er mer tvilsomt.

 

Les også:

«Jeg har diagnosen her»

«Beklager, Laane, du er avslørt»

«Babesiose: svar på Mysterud og Laanes utfordring»

«Monsen og pseudoborreliosen»

«En alternativmesse om flått»

«Opprydding etter uetisk flåttforskning»

«Monsen, hundene og flåtten»

«Bekymringsmelding om «Norsk Borreliose Senter»»

«Reisende i mirakelkurer»

«En epidemi av borreliose»

«Flåtten, Monsen og Luneng»

«Smitte med «kronisk borreliose» på Internett»

 


Publisert

i

av

Kommentarer

11 kommentarer til “Biologi på roterommet”

  1. […] «Biologi på roterommet» […]

  2. […] «Biologi på roterommet» […]

  3. […] «Biologi på roterommet» […]

  4. […] «Biologi på roterommet» […]

  5. […] «Biologi på roterommet» […]

  6. […] i stedet for å sutre over kritikken, som altså har vist seg helt berettiget, bør du og Mysterud legge dere helt flate og be om […]

  7. […] møte med den sterke kritikken mot den uforsvarlige virksomheten har M&L gjentatte ganger hevdet at de ikke diagnostiserte […]

  8. […] «Biologi på roterommet» […]