Stikkord: Folkehelseinstituttet
-
Lova som skal verne folket kring fjorden mot smitte
Historia om smittsame sjukdomar er ei positiv forteljing om sjukdomar som nesten forsvann etter kvart som folk fekk betre mat, trygt drikkevatn, såpe, romslegare husvære og etter kvart vaksiner og antibiotika.
-
Smitte til havs
Det seilte et skip på Atlanterhavet. Omfattende internasjonalt samarbeid og litt flaks har sannsynligvis hindret at utbruddet av andesvirussykdom har skapt en større krise.
-
Fugleinfluensa, risiko og pandemi-beredskap
Forbedret beredskap, sikre forsyninger og bedre kunnskapsgrunnlag for smitteverntiltak er nødvendig før en mulig ny pandemi, inkludert med fugleinfluensaviruset A(H5N1).
-
Influensa-epidemier er årlige – men uforutsigbare
Det blir en influensaepidemi også denne vinteren, og toppen kan komme allerede ved juletider. Hvor stor epidemien blir, er fortsatt usikkert.
-
Fra panzooti til pandemi
Panzootien av fugleinfluensa kan plutselig bli en pandemi. Beredskapen og håndteringen må bli bedre enn den var våren 2020.
-
Friskere barn med registrering
Registering av alle fødsler gjør det mye enklere å oppdage økning i misdannelser hos barna, finne årsakene og forebygge problemene.
-
Marburg – et dødelig virus som kan stoppes
Utbruddet av marburgsykdom i Rwanda er en tragedie for landet og regionen, men heldigvis har responsen kommet raskt i gang.
-
En lykkeamulett mot korona?
En ny studie bekrefter at bruk av munnbind i befolkningen neppe kan spille noen viktig rolle i å begrense epidemier av korona og influensa.
-
Var det virkelig nødvendig?
Før det tjuende århundre anvendte landene karantene eller cordon sanitaire (reisebarriere) for å stoppe smittsomme sykdommer ved grensene. Tiltakene ble særlig utbredt under koleraepidemiene på midten av 1800-tallet. Siden har slike smitteverntiltak vært lite benyttet i Europa. I Norge endret dette seg 12. mars 2020.
-
Seinfølgjer etter covid-19
Sjølvsagt skal vi ta seinfølgjer etter covid-19 alvorleg, men vi må samstundes framleis kritisk vurdere forskingsresultata, særleg når dei står i motsetnad til gjengs kunnskap. Det tener korkje vitskapen eller pasientane at dårleg eller feiltolka forsking set premissa.
-
Norge, EU og epidemiene
I snart tretti år har EU latt Norge være en fullverdig partner i smittevernsamarbeidet. Det har både Norge og EU tjent på.
-
Målrettet smittevern
Selv om smittsomme sykdommer er et lite folkehelseproblem i Norge, er det nødvendig med nøye overvåking av smittesituasjonen. Den kan endre seg raskt, og smittevernet må være målrettet.