Stikkord: karantene
-
Var det virkelig nødvendig?
Før det tjuende århundre anvendte landene karantene eller cordon sanitaire (reisebarriere) for å stoppe smittsomme sykdommer ved grensene. Tiltakene ble særlig utbredt under koleraepidemiene på midten av 1800-tallet. Siden har slike smitteverntiltak vært lite benyttet i Europa. I Norge endret dette seg 12. mars 2020.
-
Frihet, likhet og beredskap
Viruset gjør nå mye mindre skade. Da kan også skadelige tiltak mot viruset fjernes.
-
Hva skjer med epidemien nå?
Epidemien vil trolig øke i august og september, men økningen blir neppe stor eller alvorlig. Det skal vaksinene, kommunene og befolkningen ha mye av æren for.
-
På sporet av den tapte covid
Med smittesporing skal epidemien holdes under kontroll mens vi venter på vaksinasjon. Det er ikke lett.
-
Når får vi koronafri?
Selv om vaksinasjon nå er i gang, vil mesteparten av 2021 bli preget av koronaepidemien og tiltakene mot den.
-
Ærlighet i koronaens tid
Var det uunngåelig?
-
Mot slutten av et pandemisk år
Det er grunn til å glede seg over noen lyspunkter og å feire kollegene som har brakt oss nokså trygt gjennom pandemien så langt.
-
Vinteren kommer
Færre deltakere på sammenkomster kan være nøkkelen til å snu koronaepidemien før den kommer helt ut av kontroll.
-
Klarer vi denne virusvinteren?
Vi kan komme i en situasjon der politikerne må vurdere strenge restriksjoner for hele landet. Samtalen om de vanskelige valgene begynner nå.
-
Miasmene eller mikrobene. Hygiene.
I dag vasker vi hendene før måltidene, for vi ønsker ikke å få i oss sykdomsfremkallende mikrober. Også før mikrobene ble oppdaget, i andre halvdel av 1800-tallet, vasket man hendene. Hvorfor gjorde man egentlig det?
-
Bekymret og beredt
Kommunelegene skal oppdage og slå ned lokale utbrudd av covid-19 mens vi prøver å lære mer om viruset og sykdommen og forbereder oss på nye bølger.
-
Slutten på epidemiens begynnelse
Denne epidemien er ikke over før den er over. Smitteverndugnaden mot koronaviruset fortsetter.